Ja, da var det sommerferie for de fleste, altså fellesferie. Må innrømme at jeg aldri helt har fått med meg når fellesferien er, bortsett fra at det er i juli en gang, og tre uker - tror jeg. Har aldri hatt fellesferie, heller ikke foreldre som har hatt dette, i og med at de har vært lærere eller jobbet innen helsesektoren. Når jeg tenker meg om, har kanskje pappa hatt fellesferie? Får nesten spørre ham...
Uansett, for å komme til poenget i overskriften:
Jeg holder "sommeråpent" på bloggen min i sommer. Nei, det betyr dessverre ikke noe spennende, heller tvert imot (eller...?). Jeg har nemlig som sagt IKKE ferie, jeg jobber, trener og står i, og har derfor generelt lite overskudd til å sette meg ned og blogge. Jeg har også sjeldent på datamaskina, sjekker stort sett alt nett-relatert via telefonen, og prøver å være mer sosial enn å geeke foran pcen hele tiden...
Kort oppsummert:
Jeg kommer til å blogge enda sjeldnere enn resten av året, men har større forhåpninger for høsten/vinteren.
For øvrig kan jeg nevne at jeg gleder meg til i morgen, da skal jeg, Kurt og Kevin til Kristianby/Sørlandssenteret. Vi skal ikke noe spesielt, bare dille rundt - og det dagen etter at jeg fikk lønn! :-D
Forresten fikk ikke Kurt lønn, noe rot på kirkekontoret gjør at han ikke får lønn før august... Litt stress, men vi var egentlig forberedt på det, og har ordna ei løsning for å ha nok penger til husleia både i juli og august, samt regninger på blant annet NRK-lisensen (som forresten er utrolig irriterende...).
Dessuten (fordi jeg liker synonymer!) kommer vi til å bli skummelt rike (etter vår vanlige student-standard) i august. Da får vi muligens rundt 10 ganger så mye som vi får i f.eks. februar... Hjelp! :-P
Nei, nå skal jeg bløtlegges - i badekaret! Har (flaut nok) ikke badet utendørs i år, av ymse grunner.
Siden jeg skal blogge mindre, treffes vi kanskje mer i sommer, sånn irl? :-D
fredag, juli 10, 2009
onsdag, juni 17, 2009
Sommerferie? Hæ?
Jepp, nå sitter jeg i stua hjemme hos mamma og pappa i Lyngdal. Kurt er ved siden av meg, med sin egen PC, men vi er sosiale likevel, utrolig nok :-P
I går var jeg og Marianne i Kristiansand (les: Sørlandssenteret) da mamma plutselig ringte. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å tjene litt ekstra i sommer, og det er klart jeg ville! Så da vi var ferdige i KRS, dro vi rett på jobb, der Marianne var snill og hjalp meg å finne ting (og finne frem, ikke minst!) og sette meg i gang. Så fikk jeg jobba tre timer med kveldstillegg, pluss at jeg var tilbake i dag morges og tok mer. Og enda er ikke alt ferdig, jeg skal tilbake i morgen tidlig og snakke med avdelingslederen - det er mulig at jeg skal jobbe fredag også, og tirsdag og torsdag frem til hun som pleier være der blir friskmeldt. Det går rykter om at hun har fått senebetennelse - i så fall kan jeg nok jobbe en del ekstra i ferien, ja!
Apropos ferie: Jeg har jo på sett og vis forstått at jeg har ferie, i og med at vi ikke er i Trondheim. MEN! At det er sommerferie er jeg ikke helt med på ennå... Men feelingen nærmet seg da jeg stod og vasket i dag tidlig, sola steikte inn, og jeg holdt på å krepere. Da var det nesten sommerferie, så hvis det kommer flere slike dager, evt når jeg begynner på B, der jeg var i fjor, kommer nok feelingen for alvor.
Kurt ser ikke problemet med å skjønne at det er sommerferie... Da gir jeg ham et kyss, og så kommenterer han det ikke mer ;-)
I går var jeg og Marianne i Kristiansand (les: Sørlandssenteret) da mamma plutselig ringte. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å tjene litt ekstra i sommer, og det er klart jeg ville! Så da vi var ferdige i KRS, dro vi rett på jobb, der Marianne var snill og hjalp meg å finne ting (og finne frem, ikke minst!) og sette meg i gang. Så fikk jeg jobba tre timer med kveldstillegg, pluss at jeg var tilbake i dag morges og tok mer. Og enda er ikke alt ferdig, jeg skal tilbake i morgen tidlig og snakke med avdelingslederen - det er mulig at jeg skal jobbe fredag også, og tirsdag og torsdag frem til hun som pleier være der blir friskmeldt. Det går rykter om at hun har fått senebetennelse - i så fall kan jeg nok jobbe en del ekstra i ferien, ja!
Apropos ferie: Jeg har jo på sett og vis forstått at jeg har ferie, i og med at vi ikke er i Trondheim. MEN! At det er sommerferie er jeg ikke helt med på ennå... Men feelingen nærmet seg da jeg stod og vasket i dag tidlig, sola steikte inn, og jeg holdt på å krepere. Da var det nesten sommerferie, så hvis det kommer flere slike dager, evt når jeg begynner på B, der jeg var i fjor, kommer nok feelingen for alvor.
Kurt ser ikke problemet med å skjønne at det er sommerferie... Da gir jeg ham et kyss, og så kommenterer han det ikke mer ;-)
torsdag, mai 28, 2009
Noen som kommenterer hvor mye rart leger skriver? Ja, ihvertfall etter å ha lest dette!
Det kan kanskje være vanskelig å tro at de 33 utdragene nedenfor er hentet fra autentiske pasientjournaler, men det er faktisk helt sant! I arkivene til DNL (Den Norske Lægeforening) kan man blant annet lese følgende:
1. Pasienten hører meget dårlig. Faktum er at han ikke har noen hørsel i det hele tatt på venstre øye.
2. Pasienten skal avholde seg fra alle former for seksuell aktivitet til jeg kan ta imot henne.
3. Etter at pasienten sluttet å røyke har hans lukt kommet tilbake.
4. Har hodepine i hodet.
5. Pasienten har mandolin-stor prostata.
6. Dette var de pasienter som ble liggende på mitt skrivebord.
7. Pasienten var gravid i 19. måned.
8. Pasienten synes at høyre stortå henger ned noe sammenlignet med de andre fingrene.
9. Pasienten blør i blant fra venstre nese.
10. Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje.
11. Hun beskriver hodepinen som spennende.
12. Urin dyrket på distriktslegen viser vekst av coli.
13. Venstre kne svulmet opp og søkte lege.
14. Jeg titter på pasienten i microskop, men blir ikke klokere av det.
15. Pasienten har vært på fjelltur. Nedkom med helikopter i går.
16. Liten tumor på venstre side av høyre skalle.
17. Pasienten røyker en sigarett i uken. Oppfordrer til å innskrenke røykingen.
18. Pasienten kan ikke få haken på golvet...
19. Pasienten har begynt å få små te-skjeer i avføringen opp til 15-20 ggr. daglig.
20. Lastebilsjåfør med god kondisjon som ellers reiser en mil uten å bli andpusten.
21. Lymfekjertelen sendes samme dag som pasienten med taxi til Oslo.
22. Skal trene i basseng om hun våger seg ned i bassenget. Tas opp på nytt om en uke.
23. Pasienten behøver to levende personers støtte...
24. Går som tidligere en del på sine ben.
25. Har tre barn, tre jenter og en gutt.
26. Hatt vondt i natt i øret som har forsvunnet.
27. Føler seg bedre om han holder hodet bak nakken.
28. Far og mor døde når hun var 12 år. De har ingen kontakt med henne.
29. Kommer nå inn grunnet smerter i gipsen.
30. Pasienten får allergisk reaksjon av kontrastmiddel, jordbær, reker og flere av barna.
31. Frakturene ligger med hverandre.
32. Pasienten søker hjelp etter å ha slått til venstre stortå som nesten har løsnet.
Personalet får dog ikke dra den av da det gjør vondt.
33. Pasienten er betydelig bedre etter at han dro herfra.
Pasienten er gift og har 5 froske barn.
* Pasienten er nummer fem av to søsken.
* Pasienten er en 79 år gammel enke som ikke lenger bor sammen med ektemannen.
* Det fantes ikke spor av kandidaten(Skrivefeil. candida=gjærsopp) i pasientens vagina.
* Gutten har vært frisk siden fødselen, bra apetitt, nå oppe i 4300 kg. i vekt.
* Pasienten gikk tur i skogen da han traff en elg som også var ute på tur i skogen.
* Iblandt har pasienten det bra, iblandt verre. Iblandt har hun det ikke bra i det hele tatt.
* Pasienten bruker narkotiske stoffer og deltar ofte på homeparty.
* Fikk beskjed om at hjertet var bra, men at hun skulle komme tilbake dersom hun ble bevisstløs.
* Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje.
* Pasienten døde i Juni i 1990 og dette har gjort ham plutselig vondt.
* I dag til lunsj får pasienten akutt diarè.
* Pasienten innlegges med kjevefraktur. Pasienten opplyser at han
ble slått ned i byen fordi han var "stor i kjeften". Han er etter dette muligens blitt enda større.
* Pasienten har tidligere vært aktiv, men har nå gått over til rollen som husmor.
* Hun har ikke tykktarmskatarr, men har brukt mascara.
* Pasienten er full av tårer og gråter kontinuerlig. Det virker som hun også er deprimert.
Pasienten var i ferd med å løpe etter Briskebytrikken, da hun plutselig falt på kne foran domkirken.
Det er sannsynlig at pasienten ikke kan bære ølkasser med fingeren, så han sykemeldes i 2 uker.
Pasientens største problem er impotens, så han søkes til Jeløy Kurbad for opptrening.
Han har for det meste kontorarbeide, men har også endel reisning i virksomheten.
Pasienten er en 65-år gammel kvinne som ramlet på gaten. Tilfellet ble komplisert av at en lastebil deretter kjørte over henne.
(Sitatene er skamløst stjålet fra et notat på Facebook)
1. Pasienten hører meget dårlig. Faktum er at han ikke har noen hørsel i det hele tatt på venstre øye.
2. Pasienten skal avholde seg fra alle former for seksuell aktivitet til jeg kan ta imot henne.
3. Etter at pasienten sluttet å røyke har hans lukt kommet tilbake.
4. Har hodepine i hodet.
5. Pasienten har mandolin-stor prostata.
6. Dette var de pasienter som ble liggende på mitt skrivebord.
7. Pasienten var gravid i 19. måned.
8. Pasienten synes at høyre stortå henger ned noe sammenlignet med de andre fingrene.
9. Pasienten blør i blant fra venstre nese.
10. Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje.
11. Hun beskriver hodepinen som spennende.
12. Urin dyrket på distriktslegen viser vekst av coli.
13. Venstre kne svulmet opp og søkte lege.
14. Jeg titter på pasienten i microskop, men blir ikke klokere av det.
15. Pasienten har vært på fjelltur. Nedkom med helikopter i går.
16. Liten tumor på venstre side av høyre skalle.
17. Pasienten røyker en sigarett i uken. Oppfordrer til å innskrenke røykingen.
18. Pasienten kan ikke få haken på golvet...
19. Pasienten har begynt å få små te-skjeer i avføringen opp til 15-20 ggr. daglig.
20. Lastebilsjåfør med god kondisjon som ellers reiser en mil uten å bli andpusten.
21. Lymfekjertelen sendes samme dag som pasienten med taxi til Oslo.
22. Skal trene i basseng om hun våger seg ned i bassenget. Tas opp på nytt om en uke.
23. Pasienten behøver to levende personers støtte...
24. Går som tidligere en del på sine ben.
25. Har tre barn, tre jenter og en gutt.
26. Hatt vondt i natt i øret som har forsvunnet.
27. Føler seg bedre om han holder hodet bak nakken.
28. Far og mor døde når hun var 12 år. De har ingen kontakt med henne.
29. Kommer nå inn grunnet smerter i gipsen.
30. Pasienten får allergisk reaksjon av kontrastmiddel, jordbær, reker og flere av barna.
31. Frakturene ligger med hverandre.
32. Pasienten søker hjelp etter å ha slått til venstre stortå som nesten har løsnet.
Personalet får dog ikke dra den av da det gjør vondt.
33. Pasienten er betydelig bedre etter at han dro herfra.
Pasienten er gift og har 5 froske barn.
* Pasienten er nummer fem av to søsken.
* Pasienten er en 79 år gammel enke som ikke lenger bor sammen med ektemannen.
* Det fantes ikke spor av kandidaten(Skrivefeil. candida=gjærsopp) i pasientens vagina.
* Gutten har vært frisk siden fødselen, bra apetitt, nå oppe i 4300 kg. i vekt.
* Pasienten gikk tur i skogen da han traff en elg som også var ute på tur i skogen.
* Iblandt har pasienten det bra, iblandt verre. Iblandt har hun det ikke bra i det hele tatt.
* Pasienten bruker narkotiske stoffer og deltar ofte på homeparty.
* Fikk beskjed om at hjertet var bra, men at hun skulle komme tilbake dersom hun ble bevisstløs.
* Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje.
* Pasienten døde i Juni i 1990 og dette har gjort ham plutselig vondt.
* I dag til lunsj får pasienten akutt diarè.
* Pasienten innlegges med kjevefraktur. Pasienten opplyser at han
ble slått ned i byen fordi han var "stor i kjeften". Han er etter dette muligens blitt enda større.
* Pasienten har tidligere vært aktiv, men har nå gått over til rollen som husmor.
* Hun har ikke tykktarmskatarr, men har brukt mascara.
* Pasienten er full av tårer og gråter kontinuerlig. Det virker som hun også er deprimert.
Pasienten var i ferd med å løpe etter Briskebytrikken, da hun plutselig falt på kne foran domkirken.
Det er sannsynlig at pasienten ikke kan bære ølkasser med fingeren, så han sykemeldes i 2 uker.
Pasientens største problem er impotens, så han søkes til Jeløy Kurbad for opptrening.
Han har for det meste kontorarbeide, men har også endel reisning i virksomheten.
Pasienten er en 65-år gammel kvinne som ramlet på gaten. Tilfellet ble komplisert av at en lastebil deretter kjørte over henne.
(Sitatene er skamløst stjålet fra et notat på Facebook)
søndag, mai 10, 2009
Åpent brev til Telenor
Jeg hadde en fin plan om å avslutte internettabonnementet fra Telenor 6. juni, slippe å betale noe i sommer, og skaffe internett billigere og raskere fra Loqal (som vi har kabelTV fra) til høsten. Den gang ei, for Telenor var langt fra så samarbeidsvillige som jeg hadde tenkt.
Her er eposten jeg sendte dem i etterkant av den ukeslange "kampen" jeg hadde med dem:
"Hei!
Jeg vil med dette si opp mitt abonnement på internett omgående. Jeg er klar over at det ligger inne til oppsigelse 06.06.09, men det har vært så mye trøbbel denne uka at jeg heller skaffet meg internett fra en annen leverandør tidligere enn planlagt.
Da jeg først tok kontakt med dere (mandag) for å bestille oppsigelse av internettforbindelsen min, fikk jeg beskjed tilbake om at det var registrert. Dagen etter (tirsdag) hadde jeg ikke lenger internett. Jeg ringte til kundeservice, og fikk høre at det var en tilfeldig feil som ikke hadde noen sammenheng med min oppsigelse. Feilen skulle rettes i løpet av neste dag (onsdag). Torsdag morgen hadde jeg fremdeles ikke internett, og ringte igjen til kundeservice. Jeg ble da fortalt at joda, det var bare en feil på linja, og den lå inne til retting, med frist til klokken 1600 samme dag. Klokken ble 1700 og det var fremdeles ingen mulighet for tilkobling, så jeg ringte nok en gang. Da fikk jeg høre at linja var allerede oppsagt. Jeg fortalte at det aldeles ikke var meningen, at jeg er student og avhengig av informasjon som legges ut på nett, og lurte på om det var mulighet til å fikse dette fort og greit, ettersom det skyldtes en menneskelig feil fra deres side. Jeg fikk til svar at det dessverre ikke gikk, at jeg måtte finne meg alternative tilkoblingsmuligheter, og at jeg tidligst fikk internett tilbake over helga, siden ny linje måtte bestilles. Jeg la på, men ringte tilbake noe senere for å få bekreftet at abonnementet faktisk var oppsagt. Da fikk jeg beskjed om det motsatte - det var bare en feil på linja, som dessverre tok lenger tid enn det skulle, og som nok ikke kunne rettes opp i før over helga.
Da tok jeg kontakt med kundeservice med min nye forhandler, som var svært imøtekommende, og i løpet av 12 timer hadde jeg internett fra dem. Senere, samme dag (fredag) fikk jeg melding fra dere om at feilen nå var rettet, og at internett nå fungerte.
Jeg lurer veldig på hvordan jeg kan få så totalt forskjellige beskjeder fra deres kundebehandlere, samt hvorfor det ville tatt nesten en uke å få fikset et problem jeg ikke hadde noen skyld i? Dersom en menneskelig feil hos dere førte til at abonnementet mitt ble avsluttet før tiden, burde dere kunne klare å rette det opp igjen like raskt, og ikke bruke nesten en uke på det.
Jeg vil derfor avslutte mitt abonnement fra og med i dag, og heller forholde meg til en leverandør med bedre priser og, ikke minst, bedre kundeservice!"
Jeg føler meg egentlig litt slem, men trøster meg med at mamma hadde sikkert skjelt dem mye mer ut, hun snakket om å rapportere dem til forbrukerombudet (eller hva de nå heter)...
Så nå venter jeg i spenning på om jeg får svar!
Her er eposten jeg sendte dem i etterkant av den ukeslange "kampen" jeg hadde med dem:
"Hei!
Jeg vil med dette si opp mitt abonnement på internett omgående. Jeg er klar over at det ligger inne til oppsigelse 06.06.09, men det har vært så mye trøbbel denne uka at jeg heller skaffet meg internett fra en annen leverandør tidligere enn planlagt.
Da jeg først tok kontakt med dere (mandag) for å bestille oppsigelse av internettforbindelsen min, fikk jeg beskjed tilbake om at det var registrert. Dagen etter (tirsdag) hadde jeg ikke lenger internett. Jeg ringte til kundeservice, og fikk høre at det var en tilfeldig feil som ikke hadde noen sammenheng med min oppsigelse. Feilen skulle rettes i løpet av neste dag (onsdag). Torsdag morgen hadde jeg fremdeles ikke internett, og ringte igjen til kundeservice. Jeg ble da fortalt at joda, det var bare en feil på linja, og den lå inne til retting, med frist til klokken 1600 samme dag. Klokken ble 1700 og det var fremdeles ingen mulighet for tilkobling, så jeg ringte nok en gang. Da fikk jeg høre at linja var allerede oppsagt. Jeg fortalte at det aldeles ikke var meningen, at jeg er student og avhengig av informasjon som legges ut på nett, og lurte på om det var mulighet til å fikse dette fort og greit, ettersom det skyldtes en menneskelig feil fra deres side. Jeg fikk til svar at det dessverre ikke gikk, at jeg måtte finne meg alternative tilkoblingsmuligheter, og at jeg tidligst fikk internett tilbake over helga, siden ny linje måtte bestilles. Jeg la på, men ringte tilbake noe senere for å få bekreftet at abonnementet faktisk var oppsagt. Da fikk jeg beskjed om det motsatte - det var bare en feil på linja, som dessverre tok lenger tid enn det skulle, og som nok ikke kunne rettes opp i før over helga.
Da tok jeg kontakt med kundeservice med min nye forhandler, som var svært imøtekommende, og i løpet av 12 timer hadde jeg internett fra dem. Senere, samme dag (fredag) fikk jeg melding fra dere om at feilen nå var rettet, og at internett nå fungerte.
Jeg lurer veldig på hvordan jeg kan få så totalt forskjellige beskjeder fra deres kundebehandlere, samt hvorfor det ville tatt nesten en uke å få fikset et problem jeg ikke hadde noen skyld i? Dersom en menneskelig feil hos dere førte til at abonnementet mitt ble avsluttet før tiden, burde dere kunne klare å rette det opp igjen like raskt, og ikke bruke nesten en uke på det.
Jeg vil derfor avslutte mitt abonnement fra og med i dag, og heller forholde meg til en leverandør med bedre priser og, ikke minst, bedre kundeservice!"
Jeg føler meg egentlig litt slem, men trøster meg med at mamma hadde sikkert skjelt dem mye mer ut, hun snakket om å rapportere dem til forbrukerombudet (eller hva de nå heter)...
Så nå venter jeg i spenning på om jeg får svar!
søndag, april 26, 2009
I will survive!
Jepp, det er ihvertfall planen...
Jeg har jo klart å overleve en uke uten Kurt, da satser vi på at det meste går! ;-)
Som sagt, jeg har gått snart ei uke uten Kurt, han kommer hjem om noen få (ca 15-20) timer, og jeg gleeeeeeeeeeeder meg! Har faktisk sovet overraskende godt, utrolig nok. Forresten fantastisk hvordan man kan våkne helt andre steder enn der man la seg når man har ei stor dobbeltseng tilgjengelig...
Vel, noen av de andre tingene i nærmere fremtid jeg håper på å overleve uten varige mén, er blant annet klemmen jeg skal gi Kurt når han (eller jeg, avhengig av hvem som kommer først) kommer hjem i morgen. For det blir en laaaaaaaaaaaaang, god klem! Heldigvis har jeg ennå ikke hørt om noen som ble klemt til døde i en faktisk klem med et annet menneske, så jeg er ikke meget bekymret for akkurat dette.
Tirsdag skal jeg ganske lite, bare en liten tur til byen i et par timer på en annerledes "forelesning" i naturmiljøkjemi, så var det det for den dagen. Med unntak av at jeg må for alvor begynne å forberede meg til neste punkt:
Lørdag 16. mai klokken 0900, dvs om 19 døgn og i underkant av 10 timer, skal jeg (og en del andre også, duh) ha eksamen i ovennevnte fag. Og jeg kjenner at jeg er noe spent, i og med at jeg fremdeles ikke helt klarer å ta faget seriøst. Under forelesningene har jeg som regel sittet og nikket, for alt er så innlysende, og ca halve (?) eksamen blir flervalgsoppgaver, også kjent som "tippekupongeksamen", så jeg har problemer med å se det faktiske problemet. Dvs, det er til jeg ser strykprosenten, som vanligvis er på ca 40%, samt ser tidligere oppgaver. "Langsvarsoppgaver" går nemlig stort sett ut på "tegn en figur fra boka/forelesningene og forklar hvert minste lille trinn". Les: Pugg ALLE tegninger/figurer du har sett i løpet av de siste 4-5 månedene...
Jeg er egentlig motstander av å skulle pugge alt mulig, jeg synes det er meningsløst. Da vi hadde midtsemester i organisk, hadde jeg aldeles ikke forstått hva forskjellen mellom SN1, SN2, E1, E2, osv. var, så dagen etter prøven husket jeg ingenting av det, selv om jeg fikk god score selve prøvedagen. Til eksamen, derimot, hadde jeg forstått mekanismene som skilte dem, så jeg kan ennå se (stort sett) hvilke molekyler som kan tenkes å undergå hvilke reaksjonsmekanismer. Problemet er bare at alle de tre fagene jeg har nå, er virkelig forståelsesfag/modningsfag, og det funker foreløpig utrolig dårlig. De fleste andre flyr nok greit gjennom fysikken, men jeg har aldri hatt det før, og må dermed ha litt modning der også. I tillegg er det naturmiljø, som jeg altså ikke klarer å se alvoret i, samt bindingsteori som er gresk. På dansk. Bokstavelig talt...
Konklusjon:
Jeg sliter. Maks!
Jeg har jo klart å overleve en uke uten Kurt, da satser vi på at det meste går! ;-)
Som sagt, jeg har gått snart ei uke uten Kurt, han kommer hjem om noen få (ca 15-20) timer, og jeg gleeeeeeeeeeeder meg! Har faktisk sovet overraskende godt, utrolig nok. Forresten fantastisk hvordan man kan våkne helt andre steder enn der man la seg når man har ei stor dobbeltseng tilgjengelig...
Vel, noen av de andre tingene i nærmere fremtid jeg håper på å overleve uten varige mén, er blant annet klemmen jeg skal gi Kurt når han (eller jeg, avhengig av hvem som kommer først) kommer hjem i morgen. For det blir en laaaaaaaaaaaaang, god klem! Heldigvis har jeg ennå ikke hørt om noen som ble klemt til døde i en faktisk klem med et annet menneske, så jeg er ikke meget bekymret for akkurat dette.
Tirsdag skal jeg ganske lite, bare en liten tur til byen i et par timer på en annerledes "forelesning" i naturmiljøkjemi, så var det det for den dagen. Med unntak av at jeg må for alvor begynne å forberede meg til neste punkt:
Lørdag 16. mai klokken 0900, dvs om 19 døgn og i underkant av 10 timer, skal jeg (og en del andre også, duh) ha eksamen i ovennevnte fag. Og jeg kjenner at jeg er noe spent, i og med at jeg fremdeles ikke helt klarer å ta faget seriøst. Under forelesningene har jeg som regel sittet og nikket, for alt er så innlysende, og ca halve (?) eksamen blir flervalgsoppgaver, også kjent som "tippekupongeksamen", så jeg har problemer med å se det faktiske problemet. Dvs, det er til jeg ser strykprosenten, som vanligvis er på ca 40%, samt ser tidligere oppgaver. "Langsvarsoppgaver" går nemlig stort sett ut på "tegn en figur fra boka/forelesningene og forklar hvert minste lille trinn". Les: Pugg ALLE tegninger/figurer du har sett i løpet av de siste 4-5 månedene...
Jeg er egentlig motstander av å skulle pugge alt mulig, jeg synes det er meningsløst. Da vi hadde midtsemester i organisk, hadde jeg aldeles ikke forstått hva forskjellen mellom SN1, SN2, E1, E2, osv. var, så dagen etter prøven husket jeg ingenting av det, selv om jeg fikk god score selve prøvedagen. Til eksamen, derimot, hadde jeg forstått mekanismene som skilte dem, så jeg kan ennå se (stort sett) hvilke molekyler som kan tenkes å undergå hvilke reaksjonsmekanismer. Problemet er bare at alle de tre fagene jeg har nå, er virkelig forståelsesfag/modningsfag, og det funker foreløpig utrolig dårlig. De fleste andre flyr nok greit gjennom fysikken, men jeg har aldri hatt det før, og må dermed ha litt modning der også. I tillegg er det naturmiljø, som jeg altså ikke klarer å se alvoret i, samt bindingsteori som er gresk. På dansk. Bokstavelig talt...
Konklusjon:
Jeg sliter. Maks!
torsdag, april 23, 2009
Savn
Jeg savner mye, har jeg funnet ut, samtidig som jeg er veldig fornøyd med ting slik de er. Egentlig litt selvmotsigende, men egentlig ikke likevel, har jeg funnet ut. Forvirrende, I know!
Tingen er:
Jeg savner Kurt. Mye. Men samtidig er det jo litt deilig å være alene også. Slippe å se noen som ligger igjen i senga når jeg må stå opp om morgenen, sove helt i fred, lage akkurat det jeg vil til middag, se akkurat det jeg vil på TV uten å ta hensyn, osv. Så jeg har det ikke akkurat fælt, men jeg gleder meg jo vilt til han kommer tilbake!
Jeg savner også venner og familie, men stortrives jo her oppe også! Egentlig hadde det vært genialt å pendle til Lyngdal annenhver helg eller noe sånt, men i og med at det både er ekstremt dyrt og lite miljøvennlig (eventuelt litt mindre dyrt, litt mindre miljøfiendtlig, men ekstreeeeeeeeeeeeeeeeeemt tidkrevende), blir det nok bare med tanken. Men jeg tenker på dere mye, altså!
Nå sitter jeg og legger inn musikk på dataen, siden alt (ihvertfall mesteparten) bare forsvant i det store flytteprosjektet fra gammel til mindre gammel (Kurt fikk ny, jeg fikk hans gamle...). Uvisst hvordan det forsvant, alt annet kom frem... Men, uansett! Jeg ender jo opp med å finne flere CDer jeg enten hadde glemt jeg hadde, rare CDer fra Kurts (utrolig lille) samling, eller rett og slett ikke husket var så gode! En av de sistnevnte er "Three Times". Ikke hørt om den? Ikke rart. Sanger og låtskriver er Kai Roger Strøm Case, som jeg gikk på BiG sammen med. Synes det er fantastiske sanger, utrolig deilig og avslappende og høre på stemmen hans er det også, så alle som vil høre på, skal få komme på besøk! Jeg har nummeret til artisten, så det skal kanskje kunne gå an å få bestilt seg en egen CD for en billig penge ;-)
Se der! Der fant jeg CDen jeg er med og synger på også! Dvs, en av ca 100 sangere... Fra mine glansdager i skolekoret, da vi var i Berlin og sang "Lobgesang" av Mendelsohn - på tysk! Også tilgjengelig for lytting (muligens for spesielt interesserte).
Ellers er det snart bare tre uker til første eksamen, men det hørte du ikke fra meg!
Tingen er:
Jeg savner Kurt. Mye. Men samtidig er det jo litt deilig å være alene også. Slippe å se noen som ligger igjen i senga når jeg må stå opp om morgenen, sove helt i fred, lage akkurat det jeg vil til middag, se akkurat det jeg vil på TV uten å ta hensyn, osv. Så jeg har det ikke akkurat fælt, men jeg gleder meg jo vilt til han kommer tilbake!
Jeg savner også venner og familie, men stortrives jo her oppe også! Egentlig hadde det vært genialt å pendle til Lyngdal annenhver helg eller noe sånt, men i og med at det både er ekstremt dyrt og lite miljøvennlig (eventuelt litt mindre dyrt, litt mindre miljøfiendtlig, men ekstreeeeeeeeeeeeeeeeeemt tidkrevende), blir det nok bare med tanken. Men jeg tenker på dere mye, altså!
Nå sitter jeg og legger inn musikk på dataen, siden alt (ihvertfall mesteparten) bare forsvant i det store flytteprosjektet fra gammel til mindre gammel (Kurt fikk ny, jeg fikk hans gamle...). Uvisst hvordan det forsvant, alt annet kom frem... Men, uansett! Jeg ender jo opp med å finne flere CDer jeg enten hadde glemt jeg hadde, rare CDer fra Kurts (utrolig lille) samling, eller rett og slett ikke husket var så gode! En av de sistnevnte er "Three Times". Ikke hørt om den? Ikke rart. Sanger og låtskriver er Kai Roger Strøm Case, som jeg gikk på BiG sammen med. Synes det er fantastiske sanger, utrolig deilig og avslappende og høre på stemmen hans er det også, så alle som vil høre på, skal få komme på besøk! Jeg har nummeret til artisten, så det skal kanskje kunne gå an å få bestilt seg en egen CD for en billig penge ;-)
Se der! Der fant jeg CDen jeg er med og synger på også! Dvs, en av ca 100 sangere... Fra mine glansdager i skolekoret, da vi var i Berlin og sang "Lobgesang" av Mendelsohn - på tysk! Også tilgjengelig for lytting (muligens for spesielt interesserte).
Ellers er det snart bare tre uker til første eksamen, men det hørte du ikke fra meg!
Testing, testing! Ett, to! Ett, to!
Dette er egentlig bare en test, noe de skarpeste muligens forstod ut
fra overskriften.
fra overskriften.
onsdag, april 15, 2009
Jauda...
Der var påska over, og forelesningene i gang igjen. Bare ett lite problem: Hjernen er IKKE i gang ennå... Eller, det er flere problemer, som at jeg sov ufattelig lite i natt, noe som (naturlig nok) førte til at jeg er utrolig trøtt nå, noe som passer ytterst dårlig, i og med at jeg skal på to viktige møter i dag der jeg helst ikke bør sitte og gjespe og halvsove, det ville nok gitt et litt dårlig intrykk, og se det, så lang setning dette ble, du, det imponerer jo nesten, synes du ikke?
Jeg har funnet ut at jeg er veldig glad for å ha fått sommerjobb, selv om det ikke er tidenes mest spennende eller relevante eller gøye jobb, det er i det minste noe! Flere jeg kjenner har trodd de skulle få samme sommerjobb som forrige sommer, bare for i siste liten få høre at nei, den fabrikken/det stedet er lagt ned... Og da blir det lite behov for sommervikarer, merkelig nok...
Nei, da skal jeg være glad for å være vaskekjærring i et par måneder. Og kanskje kirketjener også, det vet jeg ikke. Hverken jeg eller Kurt har fått svar, selv om jeg fikk antydet at Kurt ville få tilbud om noe, men siden det har jeg hverken hørt noe eller sett noe til en kontrakt. Kanskje jeg bør ringe, men jeg har tatt så inn i heiane mange telefoner i det siste, at jeg tror ikke jeg orker... Kanskje om et par dager, eller over helga, hvis ikke vi har hørt noe til da. Eventuelt sender jeg bare ei melding, mye enklere og greiere.
Bypåske var forresten veldig koselig, veldig slapt og veldig deilig. For all del, jeg savnet venner og familie - drastisk! Men det var også deilig å slippe å tenke på at vi må huske å besøke alle, være med på alt mulig, osv, osv... Så det å sitte oppe halve natta og prate fjas med Kenneth på skype var faktisk skikkelig gøy :-D
Men neste påske vil jeg ha besøk hvis vi blir her... Vi skulle jo egentlig hatt besøk av svigers, men det ble ikke noe, uten at jeg skal gå mer inn på det her...
Nå må jeg vekke hjernen min med litt mat, eventuelt kjøpe en kopp te hvis det ikke hjelper, for klokka to må jeg være på Torget, helst i våken og representabel tilstand!
Jeg kjenner forresten at det er bare å tenke på at jeg skal gi blod på ordentlig for første gang om to dager, så får jeg frysninger nedover ryggen og blir i det minste våken, selv om jeg ikke akkurat smiler bredt og gjør et spesielt godt inntrykk, ser jeg for meg... Nei, jeg liker ikke nåler. Og det hjelper heller ikke at jeg svimte av forrige gang, og at de nå skal tappe ca 20-25 ganger så mye blod - omtrent 10% av alt jeg har... Well, a woman's gotta do what a woman's gotta do, selv om jeg jo ikke MÅ dette, men samtidig føler jeg at jeg må, og jeg har jo ikke vondt av det, og de er veldig flinke og profesjonelle, og det gjør jo ikke vondt, annet enn i hodet hvis jeg besvimer, men nå har jeg jo tatt blodprøve etterpå, og det uten å svime av, så jeg har litt håp, men samtidig er jeg veldig nervøs, noe nok en ekstremt lang setning tyder på...
Men nei, nå gidder du ikke lese mer, hvis du i det hele tatt gadd å lese så langt, så nå skal jeg spare oss alle tre; du, jeg og hjernen min, og avslutte ca her!
Jeg har funnet ut at jeg er veldig glad for å ha fått sommerjobb, selv om det ikke er tidenes mest spennende eller relevante eller gøye jobb, det er i det minste noe! Flere jeg kjenner har trodd de skulle få samme sommerjobb som forrige sommer, bare for i siste liten få høre at nei, den fabrikken/det stedet er lagt ned... Og da blir det lite behov for sommervikarer, merkelig nok...
Nei, da skal jeg være glad for å være vaskekjærring i et par måneder. Og kanskje kirketjener også, det vet jeg ikke. Hverken jeg eller Kurt har fått svar, selv om jeg fikk antydet at Kurt ville få tilbud om noe, men siden det har jeg hverken hørt noe eller sett noe til en kontrakt. Kanskje jeg bør ringe, men jeg har tatt så inn i heiane mange telefoner i det siste, at jeg tror ikke jeg orker... Kanskje om et par dager, eller over helga, hvis ikke vi har hørt noe til da. Eventuelt sender jeg bare ei melding, mye enklere og greiere.
Bypåske var forresten veldig koselig, veldig slapt og veldig deilig. For all del, jeg savnet venner og familie - drastisk! Men det var også deilig å slippe å tenke på at vi må huske å besøke alle, være med på alt mulig, osv, osv... Så det å sitte oppe halve natta og prate fjas med Kenneth på skype var faktisk skikkelig gøy :-D
Men neste påske vil jeg ha besøk hvis vi blir her... Vi skulle jo egentlig hatt besøk av svigers, men det ble ikke noe, uten at jeg skal gå mer inn på det her...
Nå må jeg vekke hjernen min med litt mat, eventuelt kjøpe en kopp te hvis det ikke hjelper, for klokka to må jeg være på Torget, helst i våken og representabel tilstand!
Jeg kjenner forresten at det er bare å tenke på at jeg skal gi blod på ordentlig for første gang om to dager, så får jeg frysninger nedover ryggen og blir i det minste våken, selv om jeg ikke akkurat smiler bredt og gjør et spesielt godt inntrykk, ser jeg for meg... Nei, jeg liker ikke nåler. Og det hjelper heller ikke at jeg svimte av forrige gang, og at de nå skal tappe ca 20-25 ganger så mye blod - omtrent 10% av alt jeg har... Well, a woman's gotta do what a woman's gotta do, selv om jeg jo ikke MÅ dette, men samtidig føler jeg at jeg må, og jeg har jo ikke vondt av det, og de er veldig flinke og profesjonelle, og det gjør jo ikke vondt, annet enn i hodet hvis jeg besvimer, men nå har jeg jo tatt blodprøve etterpå, og det uten å svime av, så jeg har litt håp, men samtidig er jeg veldig nervøs, noe nok en ekstremt lang setning tyder på...
Men nei, nå gidder du ikke lese mer, hvis du i det hele tatt gadd å lese så langt, så nå skal jeg spare oss alle tre; du, jeg og hjernen min, og avslutte ca her!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
