Herr og Fru S. Hoholm

Bloggen blir herved lagt ned!

2009-09-27T11:53:00.002+02:00

Jepp, denne bloggen blir lagt ned, dvs ikke oppdatert særlig mer. Men ikke fortvil! Jeg har nemlig skaffet meg ny blogg, som kan oppdateres enklere via iPhone, så da satser jeg på å få skrevet noe litt oftere... *tralala*
Altså: Ny blogg. kakeber.wordpress.com
Sånn!

"Åpningstider i sommeren..."

2009-07-10T21:40:00.002+02:00

Ja, da var det sommerferie for de fleste, altså fellesferie. Må innrømme at jeg aldri helt har fått med meg når fellesferien er, bortsett fra at det er i juli en gang, og tre uker - tror jeg. Har aldri hatt fellesferie, heller ikke foreldre som har hatt dette, i og med at de har vært lærere eller jobbet innen helsesektoren. Når jeg tenker meg om, har kanskje pappa hatt fellesferie? Får nesten spørre ham...

Uansett, for å komme til poenget i overskriften:
Jeg holder "sommeråpent" på bloggen min i sommer. Nei, det betyr dessverre ikke noe spennende, heller tvert imot (eller...?). Jeg har nemlig som sagt IKKE ferie, jeg jobber, trener og står i, og har derfor generelt lite overskudd til å sette meg ned og blogge. Jeg har også sjeldent på datamaskina, sjekker stort sett alt nett-relatert via telefonen, og prøver å være mer sosial enn å geeke foran pcen hele tiden...

Kort oppsummert:
Jeg kommer til å blogge enda sjeldnere enn resten av året, men har større forhåpninger for høsten/vinteren.

For øvrig kan jeg nevne at jeg gleder meg til i morgen, da skal jeg, Kurt og Kevin til Kristianby/Sørlandssenteret. Vi skal ikke noe spesielt, bare dille rundt - og det dagen etter at jeg fikk lønn! :-D
Forresten fikk ikke Kurt lønn, noe rot på kirkekontoret gjør at han ikke får lønn før august... Litt stress, men vi var egentlig forberedt på det, og har ordna ei løsning for å ha nok penger til husleia både i juli og august, samt regninger på blant annet NRK-lisensen (som forresten er utrolig irriterende...).
Dessuten (fordi jeg liker synonymer!) kommer vi til å bli skummelt rike (etter vår vanlige student-standard) i august. Da får vi muligens rundt 10 ganger så mye som vi får i f.eks. februar... Hjelp! :-P

Nei, nå skal jeg bløtlegges - i badekaret! Har (flaut nok) ikke badet utendørs i år, av ymse grunner.

Siden jeg skal blogge mindre, treffes vi kanskje mer i sommer, sånn irl? :-D

Sommerferie? Hæ?

2009-06-17T19:40:00.002+02:00

Jepp, nå sitter jeg i stua hjemme hos mamma og pappa i Lyngdal. Kurt er ved siden av meg, med sin egen PC, men vi er sosiale likevel, utrolig nok :-P

I går var jeg og Marianne i Kristiansand (les: Sørlandssenteret) da mamma plutselig ringte. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å tjene litt ekstra i sommer, og det er klart jeg ville! Så da vi var ferdige i KRS, dro vi rett på jobb, der Marianne var snill og hjalp meg å finne ting (og finne frem, ikke minst!) og sette meg i gang. Så fikk jeg jobba tre timer med kveldstillegg, pluss at jeg var tilbake i dag morges og tok mer. Og enda er ikke alt ferdig, jeg skal tilbake i morgen tidlig og snakke med avdelingslederen - det er mulig at jeg skal jobbe fredag også, og tirsdag og torsdag frem til hun som pleier være der blir friskmeldt. Det går rykter om at hun har fått senebetennelse - i så fall kan jeg nok jobbe en del ekstra i ferien, ja!

Apropos ferie: Jeg har jo på sett og vis forstått at jeg har ferie, i og med at vi ikke er i Trondheim. MEN! At det er sommerferie er jeg ikke helt med på ennå... Men feelingen nærmet seg da jeg stod og vasket i dag tidlig, sola steikte inn, og jeg holdt på å krepere. Da var det nesten sommerferie, så hvis det kommer flere slike dager, evt når jeg begynner på B, der jeg var i fjor, kommer nok feelingen for alvor.

Kurt ser ikke problemet med å skjønne at det er sommerferie... Da gir jeg ham et kyss, og så kommenterer han det ikke mer ;-)

Noen som kommenterer hvor mye rart leger skriver? Ja, ihvertfall etter å ha lest dette!

2009-05-28T13:17:00.001+02:00

Det kan kanskje være vanskelig å tro at de 33 utdragene nedenfor er hentet fra autentiske pasientjournaler, men det er faktisk helt sant! I arkivene til DNL (Den Norske Lægeforening) kan man blant annet lese følgende:

1. Pasienten hører meget dårlig. Faktum er at han ikke har noen hørsel i det hele tatt på venstre øye.
2. Pasienten skal avholde seg fra alle former for seksuell aktivitet til jeg kan ta imot henne.
3. Etter at pasienten sluttet å røyke har hans lukt kommet tilbake.
4. Har hodepine i hodet.
5. Pasienten har mandolin-stor prostata.
6. Dette var de pasienter som ble liggende på mitt skrivebord.
7. Pasienten var gravid i 19. måned.
8. Pasienten synes at høyre stortå henger ned noe sammenlignet med de andre fingrene.
9. Pasienten blør i blant fra venstre nese.
10. Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje.
11. Hun beskriver hodepinen som spennende.
12. Urin dyrket på distriktslegen viser vekst av coli.
13. Venstre kne svulmet opp og søkte lege.
14. Jeg titter på pasienten i microskop, men blir ikke klokere av det.
15. Pasienten har vært på fjelltur. Nedkom med helikopter i går.
16. Liten tumor på venstre side av høyre skalle.
17. Pasienten røyker en sigarett i uken. Oppfordrer til å innskrenke røykingen.
18. Pasienten kan ikke få haken på golvet...
19. Pasienten har begynt å få små te-skjeer i avføringen opp til 15-20 ggr. daglig.
20. Lastebilsjåfør med god kondisjon som ellers reiser en mil uten å bli andpusten.
21. Lymfekjertelen sendes samme dag som pasienten med taxi til Oslo.
22. Skal trene i basseng om hun våger seg ned i bassenget. Tas opp på nytt om en uke.
23. Pasienten behøver to levende personers støtte...
24. Går som tidligere en del på sine ben.
25. Har tre barn, tre jenter og en gutt.
26. Hatt vondt i natt i øret som har forsvunnet.
27. Føler seg bedre om han holder hodet bak nakken.
28. Far og mor døde når hun var 12 år. De har ingen kontakt med henne.
29. Kommer nå inn grunnet smerter i gipsen.
30. Pasienten får allergisk reaksjon av kontrastmiddel, jordbær, reker og flere av barna.
31. Frakturene ligger med hverandre.
32. Pasienten søker hjelp etter å ha slått til venstre stortå som nesten har løsnet.
Personalet får dog ikke dra den av da det gjør vondt.
33. Pasienten er betydelig bedre etter at han dro herfra.

Pasienten er gift og har 5 froske barn.

* Pasienten er nummer fem av to søsken.

* Pasienten er en 79 år gammel enke som ikke lenger bor sammen med ektemannen.

* Det fantes ikke spor av kandidaten(Skrivefeil. candida=gjærsopp) i pasientens vagina.

* Gutten har vært frisk siden fødselen, bra apetitt, nå oppe i 4300 kg. i vekt.

* Pasienten gikk tur i skogen da han traff en elg som også var ute på tur i skogen.

* Iblandt har pasienten det bra, iblandt verre. Iblandt har hun det ikke bra i det hele tatt.

* Pasienten bruker narkotiske stoffer og deltar ofte på homeparty.

* Fikk beskjed om at hjertet var bra, men at hun skulle komme tilbake dersom hun ble bevisstløs.

* Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje.

* Pasienten døde i Juni i 1990 og dette har gjort ham plutselig vondt.

* I dag til lunsj får pasienten akutt diarè.

* Pasienten innlegges med kjevefraktur. Pasienten opplyser at han
ble slått ned i byen fordi han var "stor i kjeften". Han er etter dette muligens blitt enda større.

* Pasienten har tidligere vært aktiv, men har nå gått over til rollen som husmor.

* Hun har ikke tykktarmskatarr, men har brukt mascara.

* Pasienten er full av tårer og gråter kontinuerlig. Det virker som hun også er deprimert.

Pasienten var i ferd med å løpe etter Briskebytrikken, da hun plutselig falt på kne foran domkirken.

Det er sannsynlig at pasienten ikke kan bære ølkasser med fingeren, så han sykemeldes i 2 uker.

Pasientens største problem er impotens, så han søkes til Jeløy Kurbad for opptrening.

Han har for det meste kontorarbeide, men har også endel reisning i virksomheten.

Pasienten er en 65-år gammel kvinne som ramlet på gaten. Tilfellet ble komplisert av at en lastebil deretter kjørte over henne.

(Sitatene er skamløst stjålet fra et notat på Facebook)

Åpent brev til Telenor

2009-05-10T11:44:00.002+02:00

Jeg hadde en fin plan om å avslutte internettabonnementet fra Telenor 6. juni, slippe å betale noe i sommer, og skaffe internett billigere og raskere fra Loqal (som vi har kabelTV fra) til høsten. Den gang ei, for Telenor var langt fra så samarbeidsvillige som jeg hadde tenkt.
Her er eposten jeg sendte dem i etterkant av den ukeslange "kampen" jeg hadde med dem:

"Hei!

Jeg vil med dette si opp mitt abonnement på internett omgående. Jeg er klar over at det ligger inne til oppsigelse 06.06.09, men det har vært så mye trøbbel denne uka at jeg heller skaffet meg internett fra en annen leverandør tidligere enn planlagt.

Da jeg først tok kontakt med dere (mandag) for å bestille oppsigelse av internettforbindelsen min, fikk jeg beskjed tilbake om at det var registrert. Dagen etter (tirsdag) hadde jeg ikke lenger internett. Jeg ringte til kundeservice, og fikk høre at det var en tilfeldig feil som ikke hadde noen sammenheng med min oppsigelse. Feilen skulle rettes i løpet av neste dag (onsdag). Torsdag morgen hadde jeg fremdeles ikke internett, og ringte igjen til kundeservice. Jeg ble da fortalt at joda, det var bare en feil på linja, og den lå inne til retting, med frist til klokken 1600 samme dag. Klokken ble 1700 og det var fremdeles ingen mulighet for tilkobling, så jeg ringte nok en gang. Da fikk jeg høre at linja var allerede oppsagt. Jeg fortalte at det aldeles ikke var meningen, at jeg er student og avhengig av informasjon som legges ut på nett, og lurte på om det var mulighet til å fikse dette fort og greit, ettersom det skyldtes en menneskelig feil fra deres side. Jeg fikk til svar at det dessverre ikke gikk, at jeg måtte finne meg alternative tilkoblingsmuligheter, og at jeg tidligst fikk internett tilbake over helga, siden ny linje måtte bestilles. Jeg la på, men ringte tilbake noe senere for å få bekreftet at abonnementet faktisk var oppsagt. Da fikk jeg beskjed om det motsatte - det var bare en feil på linja, som dessverre tok lenger tid enn det skulle, og som nok ikke kunne rettes opp i før over helga.
Da tok jeg kontakt med kundeservice med min nye forhandler, som var svært imøtekommende, og i løpet av 12 timer hadde jeg internett fra dem. Senere, samme dag (fredag) fikk jeg melding fra dere om at feilen nå var rettet, og at internett nå fungerte.

Jeg lurer veldig på hvordan jeg kan få så totalt forskjellige beskjeder fra deres kundebehandlere, samt hvorfor det ville tatt nesten en uke å få fikset et problem jeg ikke hadde noen skyld i? Dersom en menneskelig feil hos dere førte til at abonnementet mitt ble avsluttet før tiden, burde dere kunne klare å rette det opp igjen like raskt, og ikke bruke nesten en uke på det.

Jeg vil derfor avslutte mitt abonnement fra og med i dag, og heller forholde meg til en leverandør med bedre priser og, ikke minst, bedre kundeservice!"

Jeg føler meg egentlig litt slem, men trøster meg med at mamma hadde sikkert skjelt dem mye mer ut, hun snakket om å rapportere dem til forbrukerombudet (eller hva de nå heter)...
Så nå venter jeg i spenning på om jeg får svar!

I will survive!

2009-04-26T22:51:00.002+02:00

Jepp, det er ihvertfall planen...
Jeg har jo klart å overleve en uke uten Kurt, da satser vi på at det meste går! ;-)

Som sagt, jeg har gått snart ei uke uten Kurt, han kommer hjem om noen få (ca 15-20) timer, og jeg gleeeeeeeeeeeder meg! Har faktisk sovet overraskende godt, utrolig nok. Forresten fantastisk hvordan man kan våkne helt andre steder enn der man la seg når man har ei stor dobbeltseng tilgjengelig...

Vel, noen av de andre tingene i nærmere fremtid jeg håper på å overleve uten varige mén, er blant annet klemmen jeg skal gi Kurt når han (eller jeg, avhengig av hvem som kommer først) kommer hjem i morgen. For det blir en laaaaaaaaaaaaang, god klem! Heldigvis har jeg ennå ikke hørt om noen som ble klemt til døde i en faktisk klem med et annet menneske, så jeg er ikke meget bekymret for akkurat dette.

Tirsdag skal jeg ganske lite, bare en liten tur til byen i et par timer på en annerledes "forelesning" i naturmiljøkjemi, så var det det for den dagen. Med unntak av at jeg må for alvor begynne å forberede meg til neste punkt:

Lørdag 16. mai klokken 0900, dvs om 19 døgn og i underkant av 10 timer, skal jeg (og en del andre også, duh) ha eksamen i ovennevnte fag. Og jeg kjenner at jeg er noe spent, i og med at jeg fremdeles ikke helt klarer å ta faget seriøst. Under forelesningene har jeg som regel sittet og nikket, for alt er så innlysende, og ca halve (?) eksamen blir flervalgsoppgaver, også kjent som "tippekupongeksamen", så jeg har problemer med å se det faktiske problemet. Dvs, det er til jeg ser strykprosenten, som vanligvis er på ca 40%, samt ser tidligere oppgaver. "Langsvarsoppgaver" går nemlig stort sett ut på "tegn en figur fra boka/forelesningene og forklar hvert minste lille trinn". Les: Pugg ALLE tegninger/figurer du har sett i løpet av de siste 4-5 månedene...

Jeg er egentlig motstander av å skulle pugge alt mulig, jeg synes det er meningsløst. Da vi hadde midtsemester i organisk, hadde jeg aldeles ikke forstått hva forskjellen mellom SN1, SN2, E1, E2, osv. var, så dagen etter prøven husket jeg ingenting av det, selv om jeg fikk god score selve prøvedagen. Til eksamen, derimot, hadde jeg forstått mekanismene som skilte dem, så jeg kan ennå se (stort sett) hvilke molekyler som kan tenkes å undergå hvilke reaksjonsmekanismer. Problemet er bare at alle de tre fagene jeg har nå, er virkelig forståelsesfag/modningsfag, og det funker foreløpig utrolig dårlig. De fleste andre flyr nok greit gjennom fysikken, men jeg har aldri hatt det før, og må dermed ha litt modning der også. I tillegg er det naturmiljø, som jeg altså ikke klarer å se alvoret i, samt bindingsteori som er gresk. På dansk. Bokstavelig talt...

Konklusjon:
Jeg sliter. Maks!

Savn

2009-04-23T20:58:00.002+02:00

Jeg savner mye, har jeg funnet ut, samtidig som jeg er veldig fornøyd med ting slik de er. Egentlig litt selvmotsigende, men egentlig ikke likevel, har jeg funnet ut. Forvirrende, I know!

Tingen er:
Jeg savner Kurt. Mye. Men samtidig er det jo litt deilig å være alene også. Slippe å se noen som ligger igjen i senga når jeg må stå opp om morgenen, sove helt i fred, lage akkurat det jeg vil til middag, se akkurat det jeg vil på TV uten å ta hensyn, osv. Så jeg har det ikke akkurat fælt, men jeg gleder meg jo vilt til han kommer tilbake!

Jeg savner også venner og familie, men stortrives jo her oppe også! Egentlig hadde det vært genialt å pendle til Lyngdal annenhver helg eller noe sånt, men i og med at det både er ekstremt dyrt og lite miljøvennlig (eventuelt litt mindre dyrt, litt mindre miljøfiendtlig, men ekstreeeeeeeeeeeeeeeeeemt tidkrevende), blir det nok bare med tanken. Men jeg tenker på dere mye, altså!

Nå sitter jeg og legger inn musikk på dataen, siden alt (ihvertfall mesteparten) bare forsvant i det store flytteprosjektet fra gammel til mindre gammel (Kurt fikk ny, jeg fikk hans gamle...). Uvisst hvordan det forsvant, alt annet kom frem... Men, uansett! Jeg ender jo opp med å finne flere CDer jeg enten hadde glemt jeg hadde, rare CDer fra Kurts (utrolig lille) samling, eller rett og slett ikke husket var så gode! En av de sistnevnte er "Three Times". Ikke hørt om den? Ikke rart. Sanger og låtskriver er Kai Roger Strøm Case, som jeg gikk på BiG sammen med. Synes det er fantastiske sanger, utrolig deilig og avslappende og høre på stemmen hans er det også, så alle som vil høre på, skal få komme på besøk! Jeg har nummeret til artisten, så det skal kanskje kunne gå an å få bestilt seg en egen CD for en billig penge ;-)

Se der! Der fant jeg CDen jeg er med og synger på også! Dvs, en av ca 100 sangere... Fra mine glansdager i skolekoret, da vi var i Berlin og sang "Lobgesang" av Mendelsohn - på tysk! Også tilgjengelig for lytting (muligens for spesielt interesserte).

Ellers er det snart bare tre uker til første eksamen, men det hørte du ikke fra meg!

Testing, testing! Ett, to! Ett, to!

2009-04-23T00:03:00.000+02:00

Dette er egentlig bare en test, noe de skarpeste muligens forstod ut
fra overskriften.

Jauda...

2009-04-15T12:28:00.002+02:00

Der var påska over, og forelesningene i gang igjen. Bare ett lite problem: Hjernen er IKKE i gang ennå... Eller, det er flere problemer, som at jeg sov ufattelig lite i natt, noe som (naturlig nok) førte til at jeg er utrolig trøtt nå, noe som passer ytterst dårlig, i og med at jeg skal på to viktige møter i dag der jeg helst ikke bør sitte og gjespe og halvsove, det ville nok gitt et litt dårlig intrykk, og se det, så lang setning dette ble, du, det imponerer jo nesten, synes du ikke?

Jeg har funnet ut at jeg er veldig glad for å ha fått sommerjobb, selv om det ikke er tidenes mest spennende eller relevante eller gøye jobb, det er i det minste noe! Flere jeg kjenner har trodd de skulle få samme sommerjobb som forrige sommer, bare for i siste liten få høre at nei, den fabrikken/det stedet er lagt ned... Og da blir det lite behov for sommervikarer, merkelig nok...
Nei, da skal jeg være glad for å være vaskekjærring i et par måneder. Og kanskje kirketjener også, det vet jeg ikke. Hverken jeg eller Kurt har fått svar, selv om jeg fikk antydet at Kurt ville få tilbud om noe, men siden det har jeg hverken hørt noe eller sett noe til en kontrakt. Kanskje jeg bør ringe, men jeg har tatt så inn i heiane mange telefoner i det siste, at jeg tror ikke jeg orker... Kanskje om et par dager, eller over helga, hvis ikke vi har hørt noe til da. Eventuelt sender jeg bare ei melding, mye enklere og greiere.

Bypåske var forresten veldig koselig, veldig slapt og veldig deilig. For all del, jeg savnet venner og familie - drastisk! Men det var også deilig å slippe å tenke på at vi må huske å besøke alle, være med på alt mulig, osv, osv... Så det å sitte oppe halve natta og prate fjas med Kenneth på skype var faktisk skikkelig gøy :-D
Men neste påske vil jeg ha besøk hvis vi blir her... Vi skulle jo egentlig hatt besøk av svigers, men det ble ikke noe, uten at jeg skal gå mer inn på det her...

Nå må jeg vekke hjernen min med litt mat, eventuelt kjøpe en kopp te hvis det ikke hjelper, for klokka to må jeg være på Torget, helst i våken og representabel tilstand!

Jeg kjenner forresten at det er bare å tenke på at jeg skal gi blod på ordentlig for første gang om to dager, så får jeg frysninger nedover ryggen og blir i det minste våken, selv om jeg ikke akkurat smiler bredt og gjør et spesielt godt inntrykk, ser jeg for meg... Nei, jeg liker ikke nåler. Og det hjelper heller ikke at jeg svimte av forrige gang, og at de nå skal tappe ca 20-25 ganger så mye blod - omtrent 10% av alt jeg har... Well, a woman's gotta do what a woman's gotta do, selv om jeg jo ikke MÅ dette, men samtidig føler jeg at jeg må, og jeg har jo ikke vondt av det, og de er veldig flinke og profesjonelle, og det gjør jo ikke vondt, annet enn i hodet hvis jeg besvimer, men nå har jeg jo tatt blodprøve etterpå, og det uten å svime av, så jeg har litt håp, men samtidig er jeg veldig nervøs, noe nok en ekstremt lang setning tyder på...

Men nei, nå gidder du ikke lese mer, hvis du i det hele tatt gadd å lese så langt, så nå skal jeg spare oss alle tre; du, jeg og hjernen min, og avslutte ca her!

Valgets kvaler...

2009-03-31T19:54:00.002+02:00

Oppi all usikkerheten som råder i heimen for tiden, har studweb klart å sluke alle fagene jeg hadde lagt inn til neste høst og vår, så nå må jeg finne dem på nytt. Og nå husker jeg ikke hva jeg hadde tenkt å ha! Jeg hadde "jukselapp" på pc-en, men så fikk jeg Kurts gamle pc, og noen dokumenter forsvant i flyttinga...

Så nå sitter jeg og leter etter fag, men klarer ikke bestemme meg. Jeg trenger 15 studiepoeng (dvs 2 fag, evt 1 stort) hvert semester. Og det er fint lite lett å vite hvilke fag som undervises om våren eller høsten, pluss at alle fagene som ser gøye ut er fint lite relevante. I tillegg er det mange som er anbefalt, men de ser ihvertfall kjipe ut!

Foreløpig har jeg funnet meg 7 fag til å fylle de fire hullene, men vet ikke hvilke jeg vil ha. Flesteparten av dem er "javeldahvisjegikkeharnoeannetvalg"-fag, mens et par er totalt irrelevante - blant annet fransk I. Jeg hadde fransk II forrige vår, som perspektivemne, så det blir neppe et problem, og det vil sikkert være deilig å ha et slapt fag, men bør jeg ta det eller bør jeg ta noe mer seriøst? Argh!

Føler jeg blir smittet - jeg blir mer og mer vinglepetra!

"Overskrift"

2009-03-15T23:10:00.002+01:00

Jada, jeg vet - kreativ overskrift... Men sånn ble det bare i kveld.

Jeg følte for å skrive litt, selv om jeg ikke nødvendigvis har så mye å skrive om. Eller, jeg har egentlig plenty å skrive om, men da tror jeg det muligens blir litt ufred i heimen, for å si det sånn... Så vi lar det ligge, eventuelt til senere. Ihvertfall til etter i morgen, da blir forhåpentligvis ting mye greiere!

Men ellers... Tja, vi skal spille squash på tirsdag, hvis vi får bestilt tid som passer. Må få trent før jeg skal ha forelesning, men jeg begynner ikke før kl to på tirsdager, så det er greit :-)

Forresten, hvis du har lyst på søt mat, har kroppen egentlig lyst på kalsium. Hvis du vil ha noe salt/surt, har kroppen egentlig lyst på magnesium. Så vet du det. Og begge deler er det en del av i grønne saker.

Vel, dett var dett... Får heller skrive mer senere, og forhåpentligvis noe litt mer interessant :-P

Ban dihydrogen monoxide now!!!!

2009-03-09T19:25:00.000+01:00

This is no joke but a call to *BAN* dihydrogen monoxide, otherwise know as the invisible, killer substance. For your information, dihydrogen monoxide (DHMO) is colorless, odorless, tasteless, and kills thousands of people every year. Most of these deaths are caused by accidental inhalation of DHMO in its liquid form, but the dangers of dihydrogen monoxide do not end there. Prolonged exposure to its solid form causes tissue damage and contact with its gaseous form causes burns. DHMO use is widespread. For those who have become dependent on it, DHMO withdrawal means death. DHMO can be an environmental hazard: it is a major component of acid rain, contributes to the "greenhouse effect", leads to the erosion of natural landscapes and hastens the corrosion of most metals. Being so prevalent (quantities are found in every stream, lake and reservoir), DHMO contamination is at epidemic proportions. Despite the dangers, DHMO is often used as an industrial solvent, as a fire retardant, in nuclear power plants and (can you believe this) in certain food products. Companies dump waste dihydrogen monoxide into rivers and the ocean, and nothing can be done to stop them because this practice is still legal. STOP THE HORROR NOW! The American government and the United Nations have refused to ban the production, distribution or use of this chemical due to its "economic importance." The navy and certain other military organizations are highly dependent on DHMO for various purposes. Military facilities receive tons of it through a sophisticated underground distribution network. It is also stored in large quantities for military emergencies. BUT IT'S NOT TOO LATE! You can help. Act *NOW* to prevent further contamination. Write your representatives. Start and sign petitions. Send e-mails. Inform your friends about the dangers. What you don't know *CAN* hurt you and every individual throughout the world.

Labregler!

2009-03-08T14:03:00.002+01:00

Hvis et eksperiment fungerer som forventet, har noe gått galt.
Når du ikke vet hva du gjør, gjør det nøye.
Eksperimenter må være reproduserbare, de bør gå galt på samme måte hver gang.
Tegn kurvene først, plott så inn alle data.
Erfaring er direkte proporsjonal med mengde ødelagt utstyr.
Før alltid ned alle data. Det tyder på at du har gjort noe.
For å gjøre en lab på en bra måte, skriv en god rapport på forhånd.
Hvis du ikke kan finne svaret på vanlig måte, start med svaret og jobb deg tilbake til spørsmålet.
Hvis i tvil, hør overbevisende ut.
Ikke tro på mirakler - sats alt på dem!
Teamarbeid er ekstremt viktig, det lar deg skylde på noen andre.
Alle umerkede begerglass inneholder hurtigvirkende, ekstremt giftige stoffer.
Alt dyrt og skjørt glassutstyr vil gå i stykker før bruk.
Ingen eksperimenter er komplette feiltrinn. De kan i det minste fungere som dårlige eksempler!

Forsøk på å være politisk...

2009-02-26T13:42:00.002+01:00

Jepp, jeg skal prøve å skrive en semi-seriøs tekst om et viktig politisk (og ellers viktig også) tema som jeg snublet over i vg: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=547491

Så klart gjør vg det til en ganske mye mer dramatisk sak enn det faktisk er, og roper at nå eier du ikke kroppen din lenger! Mens det det faktisk går ut på, er at regjeringa (ihvertfall SV) omsider har skjønt at dagens organdonorordning (morsomt ord - si det kjapt 10 ganger!) ikke holder mål, og må endres. Så er det da spørsmålet om hvordan den skal endres.

VG presenterer Solhjells tanke om at i stedet for at man i dagens ordning må melde fra til fjern og nær om at man vil donere organer dersom det skulle bli aktuelt, kan man snu dette helt på hodet og si at de som IKKE vil donere organer må reservere seg for dette. Det vil altså si at dersom du ikke har sagt fra, kan de ta organene dine. Selv om "ta" egentlig blir feil. For de gir dem bare videre til noen som trenger dem ca 100% mer enn deg, siden du jo er død og kanskje allerede på vei i grava.

Ja, jeg innrømmer det. Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen ikke vil være donorer. Greit nok at ikke alle løper og melder seg som beinmargsdonorer, ettersom det skjer mens du lever, er smertefullt, osv. Det kan jeg forstå. Jeg tør ikke selv, jeg er litt pyse. Men når jeg er død, da føler jeg ikke smerte mer. Da trenger jeg ikke hjertet mitt, nyrene mine, lever, osv. Er jeg død, da er jeg død. Om kroppen min da kan benyttes av noen andre, så finnes det jo ikke noe bedre! Som jeg leste på en annen blogg: Don't take your organs to heaven, heaven knows we need them here!

Noen sier at det er for de etterlattes skyld at de ikke er donorer - de vil at familien skal kunne legge et helt lik i kista. Andre tilhører en religion som gjør det etisk vanskelig å donere. Akkurat det med religion skal jeg ikke krangle på - bortsett fra at jeg vil nevne at jeg aldri hadde klart å nekte legene å redde barnet mitt fordi jeg ikke ville at de skulle gi ham/henne blodoverføring, for eksempel. Men det med å legge et helt lik i kista, derimot, mener jeg litt om. Ja, det er fælt å miste noen kjære. Jeg har mistet to bestefedre de siste årene, ei grandtante for noen år siden, og har vært i en del begravelser. Jeg har aldri sett liket i kista. Noen steder er det kanskje mer vanlig å ha åpen kiste, ikke vet jeg. Men er det ikke da likevel mulig å gjøre et unntak fra det, lukke kista og heller ha et fint bilde fra da personen var frisk stående ved siden av kista? Det har jeg likt i de begravelsene der det har vært det. Da får man også fokusert mer på hvordan personen var som frisk, og ikke dvele ved sykdommen/ulykken.

En annen ting i samme forbindelse: Noen mener det er av hensyn til familien, som tidligere nevnt. Jeg har tenkt masse i det siste, av og til begynner jeg bare å tenke på døden. Kanskje ikke så rart, når jeg har mistet begge bestefedrene mine i løpet av noen få år, og har gamle bestemødre, og har jobbet som kirketjener i en god del begravelser. Men det jeg da har tenkt, er at hvis jeg skulle miste noen som ikke var gamle og hadde "oppbrukte" organer (i den forstand at de ikke kan gis videre til noen andre), ville jeg ønsket at de var donorer. Da ville det vært en (utrolig liten, men dog) trøst for meg at deres død ikke var fullstendig meningsløs, men at de fikk muligheten til å gi noen andre et nytt liv - bokstavelig talt! For noen måneder siden så jeg også en gammel episode av 7th Heaven der ei dame som mistet sønnen i en ulykke traff flere mennesker som hadde fått organer fra ham, siden hun dama sa ja til at de kunne doneres bort.

Det jeg ikke vil, er å tvinge foreldre, barn, ektefeller eller venner til å ta standpunkt for noen andre. Jeg vil at alle skal kunne ta sitt eget standpunkt, og at det ikke blir nødvendig å spørre. Det kan jo tenkes at dersom jeg dør, og spørsmålet om donasjon kommer opp, orker ikke Kurt si ja til det, selv om han vet at det er hva jeg vil. Det kan bli for tungt å si ja, det har jeg forståelse for. Derfor er det desto viktigere at alle tar et klart standpunkt mens de lever!

Det er fint lite som skal til:
1. Si fra til venner, familie, ektefelle, osv (de som eventuelt blir kontaktet hvis det skulle bli aktuelt). Dette er egentlig det eneste som er nødvendig, ettersom det er de som til syvende og sist blir spurt - du er jo død når det blir aktuelt.
2. Print ut et donorkort eller få på apoteket (ikke nødvendig, men kjekt å ha).
http://organdonasjon.no/nedlastninger/donorkortet.pdf

Ta et standpunkt du også - bli organdonor!
"Du trenger ikke kroppen din når du er dau!"

Hjelpe meg...

2009-02-24T17:53:00.002+01:00

Nesten tre måneder siden sist jeg fant tid til å skrive noe her, ser jeg... Sånn er det visst av og til, tiden strekker ikke helt til alltid!

Vel, siden sist har jeg hatt to eksamener, stått i begge, vært sørover på juleferie, kommet opp igjen til Trondheim, blitt lei av snø og kulde lenge før vinteren ser ut til å tenke på å gjøre retrett, båret rundt på kloakk en hel dag, analysert nevnte kloakk for organisk materiale, gjort andre småting på lab, lest litt for lite pensum, strikket 3,25 votter, og nå blitt syk - derfor tid til å skrive litt...

Jeg vet ikke hvor snilt det er, men jeg er litt nysgjerrig av og til. Og når jeg er veldig nysgjerrig, googler jeg. Så da jeg for eksempel lurte fælt på hvor gammel fysikkforeleseren vår er, så, ja... Google er din venn i nøden! Så jeg fant ut at han fylte 25 samme dag som jeg giftet meg, at han skriver på en felles blogg med noen venner, og at han er minst like nerd som jeg trodde! Kul nerd, altså, jeg er jo gift med en litt nerdete type, og er kanskje litt nerd selv. Liker ihvertfall å late som, av og til. På torsdag skal vi ha valgfritt prosjekt i fysikken, der han har lagt opp til at vi kan lære oss litt programmering. Gleder meg til det! Da kan jeg faktisk mase litt på Kurt om å hjelpe meg, det blir gøy :-D

Ellers har jeg og Kurt (omsider) funnet en treningsplan som vil funke! Så nå er det ingen bønn - bortsett fra i dag, siden vi begge to er ganske syke og svake og dårlige bak...

Vi har også bestemt oss for å tilbringe påska her i Trondheim, siden vi fant ut at vi ikke har hatt en eneste ordentlig ferie siden vi giftet oss. Dessuten er det ganske langt og dyrt å reise så langt for såpass kort tid, så da sparer vi tid og penger og koser oss minst like mye her hjemme.

Det er forresten forvirrende med så mange "hjem", for da vet vi ikke alltid hva den andre mener når vi snakker om "hjem". Særlig hvis vi er ute av leiligheten, da kan det være hva som helst.

Jeg er lei av Katy Perry. Veldig lei. Særlig av reklamen for CDen hennes, som spilles i omtrent hver reklamepause på Viasat4. De spiller kun klipp fra to sanger, og det er de store plagehitene fra radio som "alle" har hørt.

Jeg lurer forresten på hva greia med sjamporeklame er. Jeg har aldri sett en eneste sjamporeklame som fikk meg til å ville bytte sjampo. De er bare utrolig kjedelige og stort sett fantastisk tåpelige. For eksempel er det idiotisk å reklamere med "klinisk testet" når det er på toppen 100 kvinner. Og hva er poenget med å fortelle om alle de fantastiske vitaminene de har puttet i sjampoen, når hår er dødt og ikke kan ta opp vitaminer, og hodebunnen er for tykk til å ta det opp. Skal vi spise sjampoen? Hver sin lyst, sier nå jeg.

Dette ble et langt og lite sammenhengende innlegg, men det oppsummerer ganske godt hva som har skjedd siden jul. Resten er sensurert av hensyn til både meg og dere! :-P

Seriøst?!?

2008-12-06T17:07:00.003+01:00

Jeg føler meg virkelig "uttafor" når jeg finner ut alt nytt om gamle kjente via Facebook, og føler meg ihvertfall skikkelig gammel når jeg ser stadig flere får mann/kone og barn, flytter sammen, kjøper hus, osv, osv.

Og det som plager meg noe sykt, er at det er så mange "små" (les: yngre enn meg) som er gravide/nybakte foreldre/har småbarn! Jeg mener, jeg har vært streng med Kurt fordi jeg vil ha utdanninga i boks først, for da blir alt så mye enklere, men samtlige av de jeg ser som enten er foreldre eller på vei til å bli det, har ingen utdanning. Grrrrrrrrr!

Jeg er verpesjuuuuuuuuuuuuuuk! Men jeg SKAL fullføre dette jeg har begynt på, sånn er det bare! Har IKKE tenkt å få studielån på over 150 000 for ingenting, det blir for dumt... Kurt sier forresten at hvis jeg blir gravid og må ta permisjon fra studiene, skal han tvinge meg til å begynne med dem igjen etter mammapermisjonen! Og dette selv om han egentlig har enda mer lyst enn meg til å bli gravid (vi er jo gravide sammen når det først skjer!), flytte sørover og jobbe der.

Jaja, for å si det som Blodstrupmoen: Time vill sjåvv!

"Kjedeblogg"

2008-12-03T02:27:00.002+01:00

Ble "utfordret" av Ingrid - frusandland.blogspot.com

Fire jobber jeg har hatt:
1. Sommervikar nedvasking KVS Lyngdal - bli "avslørt" av Haldis hver gang vi tok en bitteliten pause...
2. Plukke gulrøtter - IKKE verdt det!!!
3. Plan og drift Lyngdal, Parkdivisjonen :-D
4. "Vaskekjærring" på gamleheimen :-P

Fire filmer jeg kan se om igjen og om igjen:
1. Love Actually
2. The Phantom of the Opera (gidder ikke se den hvis jeg må holde kjeft, altså, så nå er du advart!)
3. Braveheart
4. Forrest Gump

Fire steder jeg har bodd:
1. Lyngdal
2. Farsund
3. Trondheim
4. Øhm... På hoteller rundt forbi på ferie...? :-P

Fire tv-program jeg liker:
1. Grey's anatomy
2. FRIENDS
3. Dharma & Greg
4. Desperate Housewives

Fire steder jeg har vært på ferie:
1. London
2. Paris
3. Legole-le!!! (Legoland, for de som ikke skjønte det...)
4. Finnmark

Fire websider jeg besøker (nesten) hver dag:
1. www.facebook.com
2. www.vg.no
3. www.farsunds-avis.no
4. kakeber.blogspot.com

Fire steder jeg heller ville vært nå:
1. I senga
2. I drømmeland
3. I slutten av desember (kanskje ikke nøyaktig et "sted", men men...)
4. I Lyngdal

Velvære

2008-11-17T21:15:00.002+01:00

Oisann!

2008-11-13T20:42:00.003+01:00

Long time, no blog...

Det har gått litt i ett i det siste, merker jeg når jeg ser på kalenderen... Hvor ble oktober av?!
Åja... Den gikk med på labrapporter i fysikalsk kjemi...

Men NÅ! Nå er alle rapporter i begge fag godkjent og fått tilbake, i tillegg til at det kun er én - 1 - uke igjen med forelesninger og øvinger før det ikke skjer noe spesielt før eksamen! Grøss og herlighet på en gang, det. Jeg merker allerede at det er fantastisk deilig å ikke ha lab, slippe å bruke 50% av uka på å skrive rapport, og gå og lure på om den ble godkjent... Men samtidig gruer jeg meg til jeg ikke har forelesninger å stå opp til, øvinger å lese til, og labber å forberede meg til. For motivasjonen gikk i dvale med sommertida...

Plutselig er det bare en måned til eksamener, og på den tiden skal jeg både rekke å lese x antall sider (har ikke turt å legge sammen for alt pensum), bake julekaker, drikke 12 liter julebrus (les: EKTE julebrus!), tenke på julegaver, kjøpe julegaver, strikke ferdig trekvart tøffel (egentlig en halv pluss en kvart...), lage adventskalender til meg og Kurt, kjøpe adventssnop på Nidar, finne en vanlig, kjedelig 5-kroners sjokoladekalender til meg selv, gå på adventsfest (hurra!!!), finne anstendige, pene klær til nevnte adventsfest (grøss og gru?), og kanskje til og med ha jule-Farsunds(-og-Lyngdals)-kveld?!

Er det noen som er gode til å disponere tid fornuftig og kan hjelpe meg å få tid til alt dette?

Forresten så er det skikkelig mye jeg har tenkt jeg skulle skrive her på bloggen i det siste. Jeg har sett noe på skolen, overhørt en samtale på bussen, lagt merke til en morsom skrivefeil på en plakat, osv, og tenkt "dette må jeg legge ut på bloggen min!". Så kommer jeg hjem, og da er det som støvsugd bort fra hjernen... Så nå husker jeg bare at jeg tenkte at jeg måtte skrive noe, men ikke hva jeg tenkte på da jeg tenkte det! Hurra for det!

Noen har for lite å gjøre...

2008-10-26T19:08:00.000+01:00

Fantastisk mattehumor!

Rema 1000 er teite...

2008-10-07T21:16:00.002+02:00

Bildet tatt 03.10.08

En liten oppdatering...

2008-10-05T19:39:00.002+02:00

Lenge siden sist, nå...
Det er faktisk ikke fordi jeg er lat. Eller ikke har hatt noe å skrive. Eller ikke har hatt lyst til å skrive.
Det er fordi jeg for tiden offisielt ikke har et liv!

Min uke foregår stort sett slik:
Mandag: Øving i fysikalsk og lab i uorganisk. Rapport hele kvelden.
Tirsdag: Forelesning i uorganisk. Rapport resten av dagen/kvelden. Eventuelt begynne på øvinga i uorganisk.
Onsdag: Levere rapport i uorganisk. Forelesning i fysikalsk. Lab i fysikalsk. Rapport resten av kvelden.
Torsdag: Forelesning i uorganisk. Rapport i fysikalsk resten av dagen/kvelden. Gjøre ferdig øvinga i uorganisk.
Fredag: Forelesning i fysikalsk. Øving i uorganisk. Rapport i fysikalsk resten av dagen/ettermiddagen. TRENGER fri på kvelden!
Lørdag: Har alltid ambisjoner om å gjøre ingenting, men blir nødt til å sitte med en del fra rapporten i fysikalsk...
Søndag: Samme som lørdag, men må også få gjort øvinga i fysikalsk til mandagen.

Festlig uke?
Ca ingenting fritid, altfor mye rapport!
Det ødelegger humøret mitt også, så når jeg en sjelden gang har et lite øyeblikk fri, klarer jeg ikke slappe av og nyte det...

Og det morsomme er at om halvannen uke skal vi ei langhelg sørover, men jeg klarer nesten ikke glede meg, for jeg vet at jeg må jobbe ræva HELT i stykker frem til da for å i det hele tatt ha tid til å ta meg fri akkurat for selve reisetiden! Jeg blir borte alle dagene vi pleier å skrive rapport i fysikalsk, og det er ikke akkurat en liten rapport som er kjapt unnagjort...

Men, men. Nå er flybilletter bestilt. Et saftig innhugg i en trang studentøkonomi, men heldigvis har vi snille foreldre som skjønner det og trer støttende til. Målet med reisen er forresten å feire 90-årsdagen til Besta (farmora til Kurt)!

...og så har jeg et lite håp om å få sett den nye leiligheten til Ingrid, Jørgen og Gabriel ;-)

Nei, nå har jeg ikke tid til å skrive mer!

2008-09-22T21:01:00.001+02:00

Your Driving Is is: 67% Male, 33% Female

According to studies, you generally drive like a typical male.

You're confident in your driving skills, and hardly any situation gets the better of you.

And while you may have a few tickets under your belt, you're still a very good driver.

Do You Drive Like a Guy or a Girl?

You Have Fantastic Karma

You are a kind, sensitive, and giving person.

And all your good deeds will pay off - if they haven't already.

But you're not so concerned with what you get in return anyway.

You have an innate caring nature - and nothing can change that!

How's Your Karma?

finn.no

2008-09-16T15:35:00.003+02:00

Praktisk kjøkken!!!!
Jaaaaaaaaaada.....

Bad man blir svimmel av...?

Jeg vil også ha sånn vegg!!!!
Eller...

...Hvor er seksjonen???
Forresten dårlig plan når det gjelder plassering av de kubbelysene, vil jeg påstå...
Ihvertfall hvis du har tenkt å tenne dem!

Jeg har håp...

2008-08-19T21:50:00.002+02:00

Jeg har lagt merke til at jeg ofte kan høres veldig negativ og klagende ut her på bloggen (og i det virkelige, borte-fra-skjermen-livet), og tenkte jeg måtte presisere enkelte ting:

- Jeg har håp og tro på at mennesker egentlig er gode, ihvertfall de fleste. Det er bare det at de slemme overskygger alle de gode, på samme måte som én pøbel i klassen gjør at læreren gruer seg til å komme dit. Det trenger ikke bety at de andre 20 elevene er like kjipe, men denne ene pøbelen gjør så ekstremt inntrykk.

- Jeg har tro og håp om at økonomien vår holder seg såpass bra som den er, med tanke på at vi fra nå av slipper utgifter vi hadde i fjor, slik som møbler og depositum, til sammen godt over 30 000,-

- Jeg har en visshet om at nevøen min blir frisk! Det er blant de "snille" krefttypene (som om det egentlig finnes?) barn kan få - over 90% blir helt friske. Og jeg er sikker på at selv om det blir tungt å gå gjennom kanskje 2,5 år med behandlinger av ymse slag, vil han klare det. Han har en stor, støttende familie rundt seg, og de fleste er omtrent bokstavelig talt rundt ham - hele slekta bor omtrent innen en radius på 20 min...

Så joda, jeg tror at det meste vil løse seg. Jeg må bare få ut litt frustrasjon av og til, og for å unngå å etse hull i hjernen til Kurt med dette, får jeg det heller ut her :-)

Fire år

2008-08-16T22:38:00.002+02:00

Gjennomsnittlige fireåringer drikker 47 liter saft hver i året. De stiller 400 spørsmål hver dag, og liker gjerne å leke i snøen, spille fotball og leke med besteforeldrene. Fireåringer klarer stort sett å kle på seg selv, hviler ikke om formiddagen lenger, og er vanligvis pottetrente. De liker ofte å leke med leire og trolldeig, snakker for det meste rent og forståelig, og blir ferdig med "barnekontrollene" på helsestasjonen.

Da jeg var fire, lærte jeg å lese. Jeg klarte nesten å knytte skolissene mine og kunne navnene på de forskjellige fargene. Jeg kunne sette bokstaver sammen til ord, og begynte å forstå pluss og minus i enkle mattestykker.

Nevøen min er fire.
Han har fått blodkreft...

Alvorlig talt...

2008-08-13T20:05:00.002+02:00

Nå kommer jeg til å høres seriøst moralsk ut, men alvorlig talt:
Hva er galt med verden i dag????

På bussen hører man mye interessant, og mange snakker så høyt at det ikke går an å la være å høre det, og i dag hørte jeg noe "interessant".
To jenter satt og snakket om drikkekulturen i London vs i Trondheim. Den ene av dem hadde tydeligvis nettopp vært der, og var utrolig fornøyd. Der kunne du jo gå ut så mye tidligere, for du hadde råd til å drikke så mye lengre ut over kvelden, siden alkohol var mye billigere! Men billigere alkohol fører jo ikke til økt forbruk, var det ikke det alle sa...? Jaja.

Senere traff jeg og Kurt en som er i faddergruppa til Kurt. Han hadde nettopp brukt et helt år på fyll og festing og "studier" - uten å ta noen eksamener, vel å merke...
Så etter å ha brukt stipendet+lånet på ca 80 000kr på alkohol, angret han ikke, men mente det var "det gøyeste året" han hadde hatt, siden det var som en ny, kjempelang russetid!

Og nå sitter jeg og ser på TVNorge der de har et program om plastisk kirurgi der kvinner vil forandre på pupper, nese, øyelokk, hake, you name it! Og grunnen? Dårlig selvtillit.
Tror de at hokus-pokus - nå er jeg vakker, nå er jeg populær, nå får jeg venner, nå blir jeg sosial, nå blir jeg morsom, nå blir jeg spennende, for nå har jeg fikset på utseendet mitt!

Er det altfor idealistisk å tro at det faktisk er innsiden som teller? Er det å ønske seg en verden der det er lov til å være den man er, en utopisk drøm som aldri vil bli virkeliggjort? Er det ikke mulig å stå imot presset man møter alle steder som sier "få større pupper, fyldige lepper, smal midje - først DA kan du virkelig bli lykkelig!"? Skal vi godta at pene mennesker statistisk får bedre jobber enn "mindre pene" mennesker? (Jeg skriver ikke "stygge", ikke fordi det er politisk ukorrekt, men fordi jeg aldri har truffet noen jeg vil definere som "stygge".)

Går det ikke an å se skjønnheten i hvert enkelt menneske? Går det ikke an å være fornøyd med seg selv? Går det ikke an å bruke litt mindre tid foran speilet og litt mer tid på å være sosial, hvis det er det store målet? Går det ikke an å være fornøyd med særegenhetene sine, i stedet for å streve etter å se mer eller mindre ut som en Barbie-kopi?

Jeg kjenner jeg blir oppgitt...

Oppdatering! :-D

2008-08-13T19:58:00.002+02:00

Siden sist har jeg gjort litt av hvert! Her er noe av det:

- Fått resultatene fra alle eksamenene.
- Blitt glad for resultatene fra alle eksamenene :-D
- Reist med tog fra Trondheim til Snartemo.
- Reist frem og tilbake Åpta-Lyngdal flere ganger enn jeg orker å tenke på.
- Jobbet mange 12-timersdager uten ekstra tillegg pga neste punkt:
- Hatt to sommerjobber som ofte har omtrent overlappet hverandre.
- Jobbet ufattelig mye.
- Hatt utrolig lite fri.
- Vurdert om det er verdt det.
- Kommet frem til ”ja” på lønningsdager ;-)
- Vært mye sliten :-)
- Badet alt for lite :-)
- Sett veldig lite på TV :-)
- Gått glipp av nesten alle episodene av Pacific Blue :’(
- Vært i Danmark ei helg :-D
- Forsovet meg til jobb to ganger…
- Truffet hele gjengen én gang.
- Truffet venner hver for seg maks ti ganger… :-)
- Kost meg når jeg har vært med venner :-)
- Kjørt/sittet på 100 mil i bil til Trondheim.
- Hatt besøk av mamma, pappa og Marianne noen dager :-)
- Spasert så mye de tre siste dagene at leggene verker på fremsiden i nedoverbakker… :-S
- Fulgt Kurt på immatrikuleringa – han har blitt NTNU-student :-D
- Fått meg t:kort – nytt reisesystem på bussen, veldig praktisk! 
- Endelig fått skrevet nytt innlegg på bloggen :-P

Jeg er 61% god!

2008-06-09T08:56:00.003+02:00

PS: "Testen" finnes på homokaasu.org hvis du tør...

ENDELIG!!!! FEEEEEEEEEERIEEEEEEEEEE :-D

2008-06-03T19:55:00.004+02:00

I dag ble det sol og sommer i Trondheim. Og det passet godt. For i dag ble det også sommerferie for min del! Da eksamen var unnagjort, bar det ut på Marinen igjen for å feire-grille og kose oss i sola og de ekstremt deilige varmegradene. Etter å ha blitt stekt i noen timer, beveget vi oss mot byen, nærmere bestemt Trondheim Torg. Der fikk jeg meg ny sommerkjole og shorts, begge gule. Siden Kurt hadde vært så flink og vært med i jentebutikker, måtte vi bli med til guttebutikk - dvs. Outland. Der siklet Kurt litt på noen "actionfigurer" fra et spill, noe han har hatt lyst på siden han var liten gutt. Dermed ble det et nytt tilskudd til "familien":

Familien er større enn som så, her er resten av den:

Yess!

2008-05-29T19:16:00.001+02:00

Nå er det offisielt: Jeg er kjendis!!!

http://adressa.no/tv/?id=5852&autoplay=1&page=0

Når skal jeg lære...?

2008-05-29T17:53:00.005+02:00

Ja, nå er sola på visitt her oppe igjen, og det må få lov til å forstyrre eksamenslesing i noen timer! Dvs, egentlig var det for å slappe av og nyte at muntlig eksamen i fransk var vel overstått også... Det sistnevnte var forresten utrolig mye greiere enn fryktet, men slik er det jo ofte. Det verste er å sitte og vente, noe sensor påpekte med å si at "c'est comme chez le dentiste!"...

Uansett, vi (jeg, Kurt og Anette) dro ned til Marinen (en slags park mellom elva og Nidarosdomen for de som lurte) for å nyte været, sola og noen timer borte fra pensum. Dvs, det var ei bok i en sekk, men den fikk stort sett være i fred... Eksamensbøker må også få seg litt ferie!

Vi hadde lenge hatt lyst til å grille, så engangsgrill var med i en pose og x antall pølser og pølsebrød og brus var i sekken. Vi virret litt frem og tilbake for å finne et sted vi både hadde litt plass til å strekke oss litt, og kunne sette grillen trygt, og endte opp ganske nærme elva. Anette hadde med solkrem, det tenkte jo ikke jeg på, vi tenkte bare på mat! Heldigvis fikk vi "låne" litt solkrem, men jeg fant i ettertid ut at det blir vekslende resultat ved selvsmurning... Det er bare å se selv...

Det er jo ikke akkurat enkelt å se hvor du smører på brystet, som tydelig vises... I tillegg har jeg aldri tenkt på at hender, som jo ser sola stort sett hele tiden, ikke liker for mye sol, de heller... Noe som også ble ganske tydelig da vi kom oss hjem:

Men nå har sola kommet til verandaen, så nå skal eksamensforberedelsene (bare én igjen nå! Yay!) flyttes ut dit. Men, ettersom jeg var så flink til å smøre Kurt i ansiktet, men glemte mitt eget, skal det foregå med caps som skygger for ansiktet mitt... Sjekk selv:

PS: Jeg kommer kanskje på TV :-P
Riktignok lokaltv, men likevel! Så nå forbereder jeg meg på kjendis ved å skifte ham, ettersom jeg antageligvis kommer til å flasse litt snart...
Link legges ut dersom klippet legges ut på nett. Dvs, hvis det kommer gjennom sensuren. Den foretas av meg, så den er streng! Don't hold your breath... :-D

Utrolig effektivitet!

2008-05-09T12:24:00.002+02:00

Det er utrolig hva jeg kan få gjort mens Kurt har eksamen!

- Brette klær
- Vaske klær (tredje runden står på nå)
- Henge opp klærne etterhvert som de er vasket
- Støvsuge HELE leiligheten
- Vaske badet
- Rydde og tørke støv i stua og på soverommet
- Sette i oppvaskmaskina
- Ta oppvasken
- Vaske verandagelenderet (det var skittent!)
- Riste teppene
- Lufte dyna og skifte sengetøy

Og alt dette på tre timer!
...nå mangler det bare å lese minst ett kapittel i organisk kjemi, men jeg har "litt" mindre motivasjon til det, merkelig nok. Kanskje det har noe med at det ikke frister så veldig å sitte med nesa i ei bok når det er nydelig og 15 grader ute...

Hahahahahahahahahahaha!!!!

2008-04-28T10:35:00.000+02:00

15 dagers drømmeværvarsel i Trøndelag!

Her er drømmevarslet for de neste 15 dagene – nyt og klipp ut (prognosene fra og med 5. mai er usikre):

I dag: Østlig bris, fra i ettermiddag sørøst bris, frisk bris 10 m/s utsatte steder. Litt spredt regn. Perioder med sol. 7 – 20 grader.

I morgen: For det meste sørøstlig bris. Stort sett opphold og perioder med sol. Uendret eller litt stigende temperatur. 10 – 21 grader

Onsdag 30.april: For det meste sørøstlig bris, østlig kuling utsatte steder i fjellet. Stort sett opphold og perioder med sol. Litt lavere temperatur. 8 – 20 grader.

Torsdag 1. mai (Kristi Himmelfartsdag): Sørøstlig bris. Litt regn av og til, snø i høyfjellet. Mildt. 8 – 19 grader.

Fredag 2. mai: Laber sørsørøst bris. Skyet. Regn. 8 – 19 grader.

Lørdag 3. mai: Skiftende bris. Lange perioder med pent vær. Mildt. 8 – 19 grader.

Søndag 4. mai: Overskyet. Mildt. 8 – 19 grader.

Mandag 5. mai: Skiftende skydekke. Lange perioder med sol. 7 – 20 grader.

Tirsdag 6. mai: Skiftende skydekke. Lange perioder med pent vær. 7 – 18 grader.

Onsdag 7. mai: For det meste skyet. Litt sol. 8 – 16 grader.

Torsdag 8. mai: For det meste skyet. Noe sol. 8 – 14 grader.

Fredag 9. mai: Skyet. 6 – 14 grader.

Lørdag 10. mai: Skiftende skydekke. Lange perioder med sol. 7 – 14 grader.

Søndag 11. mai: For en stor del pent vær. 5 – 13 grader.

Mandag 12. mai: For det meste skyet. Litt sol. 3 – 15 grader

ÆDDA BÆDDA :-D

Hvem hadde vunnet i en kamp mellom superhelt X og superhelt Z? Svaret er enkelt!

2008-04-25T18:28:00.001+02:00

Egentlig er spørsmålet i overskriften utrolig enkelt å svare på. Svaret må jo bli: Ingen av dem! For det finnes en helt, her i den virkelige verden, som kan hamle opp med hva det skulle være, uten å fortrekke en mine. Og nei, jeg snakker ikke om MacGyver, selv om han også er høyt oppe på lista... Jeg snakker selvfølgelig om MAMMA!

Jeg har bare fine ting å si om mamma. Mamma er den personen som har betydd mest for meg i livet mitt, den som alltid er å stole på. Morsdag er en fattig takk for alt mamma gjør i løpet av et år. For eksempel var det jo nettopp takket være mamma at jeg kom til verden, bare det fortjener mye mer takk enn en liten blomsterkvast én gang i året!

Hva gjør så at en mamma er bedre enn både Superman, Batman, Spiderman, Hulken, osv, osv...? La oss sammenligne dem:

Mamma vs Superman
Superman har røntgensyn. Mamma kan se når noe plager deg. Hun kan altså se helt inn i hjertet og sjela, lenger enn Superman. Ett poeng til mamma.
Superman kan fly. Mammas gode ord kan løfte en knust sjel til himmelen. I tillegg vil alle fly til kjøkkenbordet så fort som mulig for å få mammas hjemmelagde mat. Ett poeng til mamma.

Mamma vs Batman
Batman kan kampsport og er flink til å sloss. Mamma kan lappe sammen hvilke som helst skader fra slike kamper. Hun er dessuten flink til å unngå strid så langt det er mulig. Og dersom barnet hennes er truet, kan hun slå hvem det skulle være. Ett poeng til mamma.
Batman er rik. Mamma kan få pengene til å dekke både det mest nødvendige og noe ekstra på spesielle dager, selv med lite å rutte med. Mamma har altså økonomisk sans. Ett poeng til mamma.

Mamma vs Spiderman
Spiderman kan skyte spindelsvev. Mamma kan rydde og vaske så aldri et spindelvev er synlig. Hun kan også kirurgisk fjerne alle edderkopper som kan true sarte barnesjeler. Ett poeng til mamma.
Spiderman er sterk og kan løfte flere ganger sin egen vekt. Mamma kan bære tunge byrder uten å fortrekke en mine. Hun kan også hjelpe andre å bære deres, uten å la det plage henne. Ett poeng til mamma.

Mamma vs Hulken
Hulken er et stort monster. Mamma er et stort menneske. Ett poeng til mamma.
Hulken har problemer med temperamentet. Mamma beholder roen selv i kritiske stunder, og vil alltid finne den beste løsningen for alle. Ett poeng til mamma.

Oppsummering
Mamma: 8
Superhelter: 0

Mamma er den største superhelten av dem alle. Og hun er i tillegg høyst virkelig. Case closed.

Hummm...

2008-04-14T18:07:00.002+02:00

Eh, ja, så flink jeg er til å skrive noe her for tiden! Stolt av meg selv, ja... :-P

Tja, jeg prøver da å være flink student, men jeg føler ikke akkurat at tiden jeg har kuttet herfra går med til mer fornuftige ting likevel. Merkelig, det der...

I dag stod jeg opp to timer før jeg trengte, nettopp for å få vært litt fornuftig. Jeg fikk Kurt ut døra, gikk i dusjen, og hadde tenkt å gjøre fransk, og begynne på matteoppgaver. Jeg kommer ut av dusjen, og telefonen ringer. "Årh, hva er det Kurt vil NÅ da..." Men neida, det er et fremmed nummer! "Eh, hallo, det er Rebekka her..." Det viste seg å være en trøndermann som ville skifte døra mi! Den vi hadde skulle visst aldri ha vært der, men dørene vi skulle fått til å begynne med hadde (ut fra det jeg forstod av det han sa) bare vært UFATTELIG treigt levert... Så han begynner å si at vi må avtale en tid til å få skiftet dør. Jeg skal til å finne kalenderen min for å sjekke - vet egentlig ikke helt hvorfor, siden jeg jo har timeplanen i hodet, men men - da han plutselig spurte om jeg var hjemme. Jeg svarer ja, men får med at jeg bare er hjemme i to timer. Trøndermannen sier at han må bare ringe en fyr, og så skal han ringe opp igjen for å fortelle om han kan komme i dag eller ikke.

Jeg sier det er greit, og legger på og tørker håret og resten av kroppen (i omvendt rekkefølge...). Så fjerner jeg støvsugeren og gymbagen fra ganga, bare sånn i tilfelle. Jeg skjærer opp noen brødskiver til frokost, begynner å bli litt sulten... Plutselig ringer det på døra, joda, der står trøndermannen og trøndermann 2. "Som du sjer, koinn vi ta det no..." sier trøndermannen. Jeg var bare fornøyd med at jeg nettopp hadde fått kledd meg sømmelig... :-P

De ordner og herjer, og jeg sitter i stua og spiser frokost. Når jeg er ferdig, er de ferdige, takker for seg og går. Så nå har jeg ny dør, MED KIKKEHULL! Slå den, du! :-D

Watskeburt - tulleoversettelse fra nederlandsk!

2008-04-03T20:37:00.001+02:00

Genialt at nederlandsk og norsk kan høres såååå likt ut :-D

Nye fritidsproblemer!

2008-04-02T22:19:00.002+02:00

You Are Likely an Only Child

At your darkest moments, you feel frustrated.

At work and school, you do best when you're organizing.

When you love someone, you tend to worry about them.

In friendship, you are emotional and sympathetic.

Your ideal careers are: radio announcer, finance, teaching, ministry, and management.

You will leave your mark on the world with organizational leadership, maybe as the author of self-help books.

The Birth Order Predictor

Jaaaaaaaaada... :-P

You Are 85% Pure

You're so pure ... you make a nun look like a whore!

There's a lot of life's dark side left for you to experience... if you want to.

The 100 Question Purity Test

Hah! Jeg kan ikke være ond :-)

You Are 68% Tortured Genius

You are smart. Brilliant in fact. And while it's a blessing, it's also a curse.

Your head is filled with everything - grand ideas, insufferable worries, and a good deal of angst.

Are You a Tortured Genius?

Så bra, men samtidig ikke så veldig bra... :-P

You Are a Great Student

You aren't afraid to crack the books when you need to, and you make your education a true priority.

You could become a PhD in anything, if you set your mind to it. There's no limit to what you can learn!

Are You a Good Student?

Så bra at jeg kan ta doktorgrad i hva som helst, siden jeg egentlig ikke har tenkt å studere så heftig mye!

Your Life is 70% Perfect

Your life is pretty darn perfect. You don't have much to complain about.

Of course, your life is occasionally less than perfect. But you're usually too happy to notice.

How Perfect is Your Life?

Det var det jeg visste :-)

Your EQ is 127

You usually have it going on emotionally, but roadblocks tend to land you on your butt.

On an average day, you're quite happy, together, and content. You live your life well.

Your emotions aren't always stable, but you can go along with the ups and downs pretty well.

You tend to be motivated, energetic, focused, and level headed.

You see the world pretty rationally, and you don't tend to over dramatize things. When things are bad, you know they eventually have to get better.

What's Your EQ (Emotional Intelligence Quotient)?

Hihi :-)

Your Personality Is

Idealist (NF)

You are a passionate, caring, and unique person.

You are good at expressing yourself and sharing your ideals.

You are the most compassionate of all types and connect with others easily.

Your heart tends to rule you. You can't make decisions without considering feelings.

You seek out other empathetic people to befriend.

Truth and authenticity matters in your friendships.

In love, you give everything you have to relationships. You fall in love easily.

At work, you crave personal expression and meaning in your career.

With others, you communicate well. You can spend all night talking with someone.

As far as your looks go, you've likely taken the time to develop your own personal style.

On weekends, you like to be with others. Charity work is also a favorite pastime of yours.

The Three Question Personality Test

Det er det jeg alltid har tenkt :-D

Stakkars, rare PC...

2008-04-01T19:43:00.002+02:00

PCen min er rar.
Skjermen klikker nesten aldri hvis den blir stappet ned i en trang sekk, drasset med på skolen og tatt med på f.eks. forelesning i ex.phil. Men med en gang den får ligge pent på bordet hjemme, ikke har noe tungt oppå seg, og får hvile så mye den bare vil, ja, DA klikker skjermen...

Nå bråker den også fryktelig, kanskje jeg holder på med litt for mye på en gang, når jeg egentlig bare skal skrive labrapport...

PS: Kanskje det også har noe med at den ligger i fanget og sikkert ikke får "puste" like mye som vanlig.

PPS: Lablederen min la merke til at jeg hadde klippet håret i dag (har ikke hatt lab siden lenge før påske).

PPPS(?): Jeg får ikke lov til å skrive "dataen min", for i følge Kurt er det ikke en "data", det er en PC. Data er sånn som er lagret på harddisken på PCen. Så vet vi det.

PPPPS(?): Hva er reglene for P-er og S-er når man har mer enn én PS? PS2 er jo PlayStation 2... :-P

Dagens siste fjas (forhåpentligvis)

2008-03-31T15:52:00.002+02:00

You Are 44% Nerdy

You may be a bit surprised with this score, but your more of a closet nerd than an actual nerd.

Stop denying your inner nerd! You're truly dorkier than you think.

How Nerdy Are You?

Godt å vite at jeg er nerdete :-P

Your Birthdate: July 14

People wouldn't take you for a passionate person - and that's where they'd be wrong.

You can develop deep emotions quickly, and you're the type most likely to move in with someone after a few dates.

Number of True Loves You'll Have: 6

Number of Times You'll Have Your Heart Broken: 3

You are most compatible with people born on the 5th, 14th, and 23rd of the month.

What Does Your Birth Date Mean For Your Love Life?

Ehhh, hvis dette skulle stemt, mangler jeg 1 "heartbreak" og ganske mange "true loves". (Hvordan går det egentlig an å ha flere "true loves"?)

Your Love Style is Agape

You are a caring, kind, and selfless partner.

Unsurprisingly, your love style is the most rare.

You are willing to sacrifice your world for your sweetie.

Except it doesn't really feel like sacrifice to you.

For you, nothing feels better than giving to the one you love.

What's Your Love Style?

Oooooooh, ser ut som Kurt er heldig :-P
Men det var jo ikke vanskelige spørsmål, sånn sett :-)

Flere fritidsproblemer

2008-03-31T15:39:00.000+02:00

Navn på test: "Are you a dumb American" :-D

You Are a Smart American

You know a lot about US history, and you're opinions are probably well informed.

Congratulations on bucking stereotypes. Now go show some foreigners how smart Americans can be.

Are You a Dumb American?

Fritidsproblemer i dag? Åneida...

2008-03-31T15:32:00.001+02:00

You Are 43% Sexy

Your Sex Appeal Is: High

You're quite sexy, and you're probably at least partially aware of your powers.

Don't let your self doubt ever get the best of you. You're even more attractive than you know.

How Much Sex Appeal Do You Have?

Hvor ond jeg er...

2008-03-31T15:16:00.001+02:00

You Are 22% Evil

A bit of evil lurks in your heart, but you hide it well.

In some ways, you are the most dangerous kind of evil.

How Evil Are You?

Facebook-visdom

2008-03-31T14:53:00.002+02:00

Jeg sitter av og til og surfer på Facebook, og havner innom mange forskjellige grupper. Noen provoserer meg, andre irriterer meg, og noen helt få berører meg. I dag har jeg funnet et innlegg som berørte meg. Dette er hentet fra diskusjonsforumet på gruppen til Kirkens Bymisjon:

"En velkjent taler startet et av sine seminarer med å holde opp en 100 kroner seddel. Med 200 tilhørere i salen spurte han: Jeg vil gjerne gi denne seddelen til en, men først vil jeg gjøre noe med den. Han krøllet seddelen sammen til en kule. Så spurte han: Er det fremdeles noen som vil ha den? Og flere rakk hånden i været igjen. Så tok han seddelen, la den på gulvet og tråkket den ned i det skitne gulvet. Seddelen var nå både skrukkete og skitten. Er det fremdeles noen som vil ha den? spurte han og flere hender i salen gikk i været.

Mine gode venner, sa taleren, idag har dere lært en verdifull lekse. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er fordi dere vet at verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete. Mange ganger i våre liv blir vi krøllet sammen eller tråkket ned i skitten, på grunn av avgjørelser som blir tatt og omstendigheter som dukker opp. Vi føler oss kanskje verdiløse. Men uansett hva som hender, vil du aldri miste din verdi! Du er spesiell, glem aldri det!!!"

Utrolig viktig å bli minnet på!

Earth Hour og andre "naiviteter"

2008-03-30T01:22:00.002+01:00

I kveld fra klokka 20 til klokka 21 satt jeg, Kurt og Anette i mørket. Nei, vi var ikke forvirret, vi hadde bare skrudd av alt som gikk på strøm i hele leiligheten vår. Det var nemlig Earth Hour - verdens time.

Earth Hour startet visst i Sydney i fjor, da store deler av byen skrudde av alt elektrisk utstyr i én time - fra åtte til ni om kvelden. På dette viset brukte byen 10% mindre strøm det døgnet!

Mange mener at dette er nytteløst, har ingen virkelig effekt. Dette er gjerne de samme som mente at "Red shirt for Burma" heller ikke var vits i å delta på. (Det var en dag folk ble oppfordret til å gå i rød overdel for å vise at de støttet munkenes kamp i Burma.)

Poenget er ikke at et regime blir styrtet av at noen millioner mennesker går med rød t-skjorte én dag. Heller ikke at global oppvarming blir stanset av å skru av strømmen i én time. Poenget er å gjøre flere oppmerksomme på hva som faktisk skjer i og med verden.

Poenget med røde skjorter var å vise at Burma fortjener å bli satt i søkelyset. Munkene fortjener å vite at de ikke dør forgjeves, men at verdenssamfunnet står bak dem og vil støtte dem.
Poenget med å skru av lysene i én time var å sette fokus på hvor mye vi egentlig sløser med energi, og hvor enkelt det er å gjøre noe med det. Og at dette vil både verden og vi selv (i dobbel forstand, siden vi jo også er en del av verden) tjene på.

Meningen er ikke at man skal tenke "jeg skrudde av lysene én time én dag, så nå har jeg gjort mitt for jordas fremtid", aldeles ikke! Vi sparer strøm så mye som mulig - skrur TVen helt av (ikke standby) når vi ikke ser på, har aldri på lys i rom vi ikke er i, har av ovnene når vi kan. Og så klart skrur vi av alt når vi reiser hjem på ferier. Vi sparer en del sedler på å redusere slik på strømforbruket, og i tillegg sparer vi på energien. Vinn-vinn-situasjon for alle! Helt genialt!

Så hvorfor fatter ikke folk dette? Er vi blitt så late at vi ikke gidder gjøre enkle ting som skru av lyset når vi går ut av et rom? Er vi så dumme at vi tror at ingenting kan nytte nå? Er vi så egoistiske at vi ikke tenker på generasjonene etter oss - barn og barnebarn? Er vi så utrolig kjipe at så lenge vi har det komfortabelt kan gjerne resten av verden dø som fluer - så lenge vi slipper å se det direkte?

Flommer skjer. Tornadoer skjer. Issmelting skjer.

Det kan reduseres. Spørsmålet er om vi gidder, eller om vi er blitt så apatiske at vi tror vi ikke kan gjøre noe. Når håpet forsvinner, forsvinner muligheten til å gjøre noe med det. Store ting har blitt utført kun fordi mennesker hadde tro på dem.

Det er sant som "skeptikerne" sier: Ett menneske kan ikke forandre verden.
Men ett menneske - én idé - kan endre mennesker. Menneskene kan ved samarbeid og felles initiativ gjøre utrolige ting.
Spørsmålet er: Har vi troen på oss selv? Tør vi ta ansvar? Gidder vi?

Jeg er med!

Gåte (på engelsk)

2008-03-28T23:47:00.000+01:00

Coming down some spiral stairs,
I come upon two mated pairs.
Clasping hands that bridge divides,
I see two grooms, I spy two brides.

Countless times I meet these four,
While circling down that spiral core.
Perfect bliss, without debate,
Each always faithful to its mate.

So what is this, this perfect stair?
A life long tale, without compare.
What is this, I ask of thee?
Name it now with letters three.

...Tog du an? ;-)

Naturlover (neida, ikke nerdete tittel...)

2008-03-28T22:56:00.003+01:00

De fleste har kanskje hørt om E=mc^2 og at s=v*t.
Men det finnes flere, mindre respekterte naturlover. Dette betyr ikke at de ikke gjelder, tvert imot! Jeg har samlet et knippe av de mest fremtredende "uoffisielle" naturlovene:

- Køen du står i på butikken går alltid senest.
- Det åpnes alltid ny kasse for de som nettopp kom bakerst i køen.
- Telefonselgere ringer alltid i middagen.
- Mobilen ringer alltid enten rett før du har sovnet ordentlig, mens du er i dusjen, eller mens du har hendene fulle med noe helt annet.
- Hvis du leter noe i x antall kasser/esker/skuffer/rom/osv, ligger det i den siste du leter i.
- Det er alltid din buss/ditt fly/tog som er forsinket.
- Hvis du får tidlig fri fra en time/et møte, må du likevel vente, for du har flere timer/møter senere den dagen.
- Når du skal fortelle noe du har tenkt på lenge, glemmer du de beste poengene...

Og jeg kan jo slenge på Murphy's lov: Alt som kan gå galt, vil gå galt.
...bare spør alle som har hatt lab...

Syke optiske illusjoner

2008-03-26T20:38:00.000+01:00

Japanese Game Show

2008-03-16T13:48:00.001+01:00

Hehe... Uff, nei! IKKE le, da blir du straffet! Ikke bra å forstyrre i timen, vet du!

Påskeegg

2008-03-14T14:03:00.001+01:00

Minde påskeegg fungerer ikke på noen som helst måte som substitutt for Freia påskeegg.
Så vet vi det.

Kjedebrevenes utvikling

2008-03-13T18:40:00.004+01:00

Jeg husker da jeg var liten og aldri fikk post - da var det nesten litt stas å få kjedebrev. Bortsett fra at de fleste var egentlig skikkelig teite, da...
Jeg husker ett som sa at "dette brevet ble startet av Jesus..." Jada, klart det. Stort sett var brevene koselige, og gikk ut på å lure små barn som synes det var spennende å sette rekorder og få brev fra andre lettlurte barn.

Så kom jeg meg inn på Hotmails vidunderlige system, og kjedebrevene fulgte etter. Nå var de blitt litt annerledes, for nå var det ikke "vi skal sette verdensrekord i kjedebrev" eller "hvis du sender dette til ti stykker, får du selv brevvenner fra hele verden". Neida, nå var tonen mer "hvis du ikke sender dette videre, så...", og "..." var aldri noe positivt, for å si det sånn.
Vedlagt fulgte gjerne historier om "Per" som hadde sendt det videre og vunnet 152 millioner i lotto dagen etter, og så den tragiske historien om "Pelle" som glemte å videresende det (eller - gisp! - ga blaffen i det!) og ble drept av ei morderdukke mens han sov. Bilde av dukka var gjerne vedlagt, bare for å være ekstra overbevisende...

Tiden gikk, og Facebook kom. Og jada, du gjettet det - kjedebrevene fulgte etter dit også! Men tydeligvis hjalp ikke hverken løfter om rekorder, brev fra fjerne land, eller direkte trusler. Hva nå for å få folk til å videresende tull og tøys? Ja! Vi gir dem skikkelig dårlig samvittighet! Et fritt sitert eksempel som oppsummerer ganske mange kjedebrev:

"Kjære (person som bør være glad for å bo i et fritt, flott land, men er altfor lite takknemlig for det!)
Dette er (stakkars person, gjerne lite barn). (Stakkars person, gjerne lite barn) mistet (kroppsdel) i (ulykke/krig/katastrofe), og ligger nå på sykehus i (land). Dessverre er familien til (stakkars person, gjerne lite barn) fattige, og har ikke råd til medisinsk behandling. Heldigvis har familien til (stakkars person, gjerne lite barn) fått tak i (organisasjon/forening/snill person) som vil gi (pengebeløp) for hver gang dette blir videresendt! Dessverre har vi ingen mulighet til å følge med på hvor mange ganger dette blir videresendt, så dette hjelper egentlig ikke (stakkars person, gjerne lite barn) noe som helst, men vi vil at du skal tro det, så du videresender dette. Vedlagt følger bilde av (stakkars person, gjerne lite barn) der du kan se hvor forferdelig (stakkars person, gjerne lite barn) har det uten (kroppsdel)! Hvis du sender dette videre, får (stakkars person, gjerne lite barn) (pengebeløp) av (organisasjon/forening/snill person). Hvis du ikke sender dette videre vil (stakkars person, gjerne lite barn) dø en grusom død, og det vil være bare din feil og din alene, og du bør skamme deg og aldri vise deg offentlig mer, ditt onde, onde menneske! Nei, du må se til å videresende dette, og gi andre mennesker like dårlig samvittighet som du burde ha for å tenke tanken på å ikke videresende dette for å hjelpe (stakkars person, gjerne lite barn)!
Vennlig hilsen (noen som har funnet bilde av stakkars person, gjerne lite barn på internett og funnet på hele greia)..."

Hurra for Lånekassen!

2008-03-13T10:51:00.002+01:00

Mail fra Lånekassen:

"Lånekassen har gjort om 16 580 kroner av lånet ditt til stipend på bakgrunn av disse
opplysningene:

(Info om at jeg har stått i alle fag og fått alle mine studiepoeng for forrige semester.)

Dersom det er noe som ikke stemmer, må du kontakte lÆrestedet ditt. Lånekassen får alle
opplysninger om faglige resultat fra lærestedene.
Gjeld etter omgjøringen
Lån kr 47 666,00"

Dvs 64 516kr som jeg har "fått", totalt sett, og hele 25% som blir omgjort til stipend!
Du verden... For en motivasjon!

Og særlig blir det bra når jeg tenker etter, og finner ut at dette er kun 1/6 av lånet jeg kommer til å opparbeide meg hvis jeg stopper på en Bachelor. Hvis jeg fortsetter med en Master, vil dette kun utgjøre 1/10... Dvs at dersom jeg tar en Bachelor blir regnestykket slik:
Stipend: 99 480kr
Lån: 285 996kr

For en Master vil det se slik ut:
Stipend: 165 800kr
Lån: 476 660kr

Oppløftende!
Så bra at staten setter pris på at unge tar seg utdanninger landet trenger for å utvikle seg...

Pass på hva du ønsker deg, du kan risikere at det går i oppfyllelse!

2008-03-11T19:09:00.002+01:00

Overskriften er et sitat jeg har lest i et Donald eller noe lignende. Da tenkte jeg ikke så mye over det, men ettersom mye rart (men dessverre lite nyttig) fester seg i min hjerne, har jeg kommet til å tenke på dette i det siste. Og dette utsagnet begynte jeg å tenke på i helga, da vi hadde besøk. Da var Ingrid, Jørgen og Gabriel hos oss, og det var UTROLIG koselig!!!

"Problemet" - eller, det er jo egentlig ikke et problem, men på en måte likevel - er bare at det å sitte og kose med en baby i ei hel helg, gjorde meg utrolig nok enda mer verpesjuk enn jeg allerede er! Særlig når det er en så skjønn liten gutt som smiler og nesten ler litt til meg, så jeg ikke bryr meg så mye om at han gulpet ned sofaen.

Men så er det dette med timing, da...

Ikke at jeg tror at nesten noen barn er kommet i så veldig god timing. Jeg tror aldri det vil "passe perfekt" å få barn, egentlig. Det vil alltid være utfordringer. Så hvorfor ikke bare gi etter for venniner og diverse andre som maser på at jeg bare bør bli gravid? Jo, fordi det er litt for mange utfordringer knyttet til å få et barn akkurat nå. Vi studerer, begge to, vi bor langt borte fra venner og familie som kunne hjulpet til, og jeg føler meg ikke akkurat veldig klar for å ta på meg en så stor utfordring som det er å oppfostre et barn akkurat nå.

Men joda, jeg er mildt sagt "litt" delt. En del av meg går rundt og kjenner etter om jeg ikke er litt kvalm om morgenen, om ikke magen har vokst (av noe annet enn lørdagsgodt...), osv. Mens en annen del av meg puster lettet ut hver gang Tante Rød banker på døra, selv om jeg i det siste har lest at det kan være en falsk trygghet.

Jeg vil, vil ikke, vil, vil ikke, vil, vil ikke...

Danseband-negeren!

2008-03-07T20:58:00.001+01:00

Til glede (og muligens etterhvert frustrasjon) for flere enn bare meg:

Vinterbilder

2008-03-06T11:55:00.003+01:00

Nå har jeg kommentert været såpass mye at jeg føler det er på tide å legge ut noen bilder. Så her kommer noen nyknipsede bilder, tatt fra vinduet siden jeg ikke orker å gå ut i dette været om ikke jeg er helt nødt...

Posten kommer frem uansett, da :-)

Det snør fremdeles, du... Selv med to plussgrader!

Nok en onsdag

2008-03-05T21:46:00.002+01:00

Nok en onsdag, nok et innlegg. Merkelig det der, at jeg alltid skriver innlegg når jeg blir lei av å skrive rapport... Sikkert et av hjernens nødstiltak for å hindre "overload" eller noe i den duren. Men nok om det.

Onsdager er ikke mine yndlingsdager. Akkurat dagen i dag var ikke så ille som onsdager flest, for jeg slapp å sitte igjen å vente i fire timer på matteforelesning. En onsdag for meg ser sånn ut:

0815-1000: Kjemiforelesning
1015-1200: Fransk gruppe
1415-1600: Matteforelesning

I dag var min første gang på fransk gruppe, og det var knallgøy! Det vil si, når jeg omsider fant rommet... NTNU har nemlig tydeligvis en utbredt policy om at det ikke skal være enkelt å finne frem dit du skal, med mindre du er godt utstyrt med kart og kompass og en god dose flaks. I dag skulle jeg for eksempel finne K24. Dette skulle være i kjemiblokk 3, ifølge internett. Men har kjemiblokkene tall? Neida, de har bokstaver... Men det gikk forsåvidt greit å "oversette" fra tall til bokstaver, så den skal de få godkjent. Men så finner jeg så klart ikke K24, for ingen rom heter noe med K i det hele tatt, bortsett fra auditoriene. Jeg finner ei dame som til og med er ansatt på bygget, men hun har aldri hørt om rommet! "Alle spør etter det rommet, men jeg har ikke anelse om hvor det er." Hyggelig! Til slutt fant jeg det, og det var bare fordi døra stod åpen og jeg hørte fransklærerens stemme ut i ganga. Så det som burde tatt ca 3-4 min å komme seg til fra der jeg var, tok plutselig godt og vel 15 min, så jeg kom egentlig litt for sent...

En båt heter forresten "un bateau" på fransk, så vet dere det. Det ville ikke hjernen min huske i dag... Men jeg kan det jo! "Les bateaux sont partiiiiiiiiiis déjà sur l'océan..." (Tekst fra "Florence", sang fra musicalen "Notre Dame de Paris" - hele soundtracket anbefales!)

Vi skulle trent i dag, men jeg ble skikkelig uggen, og vil ikke bli syk til vi får besøk (på fredag - to dager til, yay!), så det ble utsatt til torsdag, forhåpentligvis blir jeg bedre av at jeg ikke trenger å gå ut i hufseværet i morgen :-)

Å, jeg gleder meg til helga :-D :-D :-D :-D :-D :-D :-D :-D :-D :-D :-D :-D :-D :-D

Hmmmm

2008-03-05T14:49:00.003+01:00

Vi får plutselig inn Disney Channel, TVNorge, TV3, osv på antenna vår, med det samme gamle kortet... Snodig. Men det er ganske dårlige forhold for de fleste kanalene, så hvis vi vil ha gode signaler, burde vi få oss ny antenne.
Kurt kom nettopp inn. Han ble overrasket, men er skeptisk til at det vil vare lenge...
Pessimist! :-P

Om "bloggingens edle kunst"

2008-02-29T21:14:00.002+01:00

Ja, altså når boksing er en "edel kunst", kan vel blogging også være det? Jeg synes det...
Uansett!

Jeg tenker en del, av og til litt for mye, men det er en annen sak. Og nå har jeg igjen tenkt.
Hvorfor skriver jeg egentlig blogg? Jeg har jo aldri klart å skrive dagbok i mer enn toppen en måned, selv om jeg har prøvd flere ganger... Jeg har blitt alvorlig frustrert av å se venninner som iherdig og samvittighetsfullt skriver dagbok hver kveld, for selv har jeg bare aldri giddet/orket.
Hvorfor har jeg da blitt så hekta på blogging?

Er det fordi jeg er så himla filosofisk av meg?
- Njaaaaa, ex.phil. kvelte ihvertfall den lille interessen jeg hadde for filosofi som fag, men jeg har alltid likt å gruble og tenke mye på mangt.
Er det fordi jeg tror at andre har stor interesse av å lese det jeg skriver?
- Njaaaaa, jeg tror ikke jeg har et veldig stort publikum! Jeg kjenner bare til tre-fire mennesker som titter innom min lille tankeverden iblant. Dessuten tror jeg ikke at det jeg har å komme med er spesielt interessant i forhold til alt som finnes ute i den store verden...
Er det fordi jeg ikke fikk nok kjærlighet og oppmerksomhet som barn, og derfor må utbrodere livsdetaljene mine offentlig?
- Nei. Rett og slett. Selv om jeg har mange søsken. Det var (er) alltid tid til alle :-)

Ja, men hvorfor skriver jeg så mye, og klarer ikke stoppe?
Tja, det kan være mange grunner, og sannsynligvis er det en eller (helst) flere av disse:
- Midlertidig galskap
- Sinnssyk i gjerningsøyeblikket
- Alvorlige problemer med effektivitet (derav all somlingen på nettet)
- En mild form for exhibisjonisme
- Skrivekløe
- Trang til å være totalt usaklig på en tilnærmet saklig måte
- Trang til å være totalt usaklig, punktum
- Ønske om å forandre verden (det høres så fint ut)
- Illusjon om at det er underholdende for andre
- Sortere tanker og følelser av semi-privat natur (de mest private legges ikke ut her, slapp heeeeeelt av, det vil jeg spare verden for)
- Trang til å skrive levende, livlig (håper jeg), og ikke minst - UTEN passiv fortid!

Jeg liker som sagt ord. Å leke med dem. Så dette er vel en form for lekeplass for meg, fingrene mine og tankene mine. Og (eventuelle) lesere kan da identifisere seg med den småpedo mannen som står på andre siden av gjerdet og smugkikker på de som leker i sandkassa... :-D

Haha, her er humoren på topp, ja!
Den ble visst sånn av et glass meget ekkel vin...

Jada, da jeg og Kurt var i Paris for ca ett år siden fant vi ut at vi nesten "måtte" kjøpe et par flasker vin - en rød og en hvit... Den røde forsvant uten min hjelp en kveld, mens vi hadde glemt bort den hvite. Oi, tenkte vi da vi fant den da vi skulle flytte - denne må vi ha med! Så jada, den ble med, og glemt bort i et skap. Helt til vi kom på den i dag. Jaha, tenkte vi, vi skal jo ha kylling i kveld, og da passer det med hvitvin, hadde jeg hørt. Så vi prøver (merk: prøver) å åpne flaska, men lommekniven min med korketrekker er ikke helt MacGyver-standard... Så den tar kvelden, uten å ha fått ut mer enn halve korken. Resten av korken kommer etter lang tid og mye om og men ut i biter, en for en. Så vi tenkte (ihvertfall jeg, siden jeg tenker så mye...) at nå burde den ihvertfall være god! Så vi heller opp i glassene våre (vi fikk jo faktisk hvitvinsglass til bryllupet, av glassmagasinet i Farsund!), lukter - men alkohol lukter jo generelt ikke veldig godt - og til slutt smaker vi. Kurts reaksjon: Dette smaker eddik! Jeg har aldri smakt eddik (frister ikke veldig), så jeg kan ikke uttale meg om det, men godt var det ihvertfall ikke! (Og ja, jeg har smakt hvitvin før, men den var god, denne smakte.... Tja, ikke godt!)

Men humøret steg heldigvis raskt av Norske Talenter på TV! Mye sykt og mye sykt gøy!
Dessverre må vi støvsuge rett etterpå, for det ligger vinkorkbiter over hele sofaen og gulvet pga den dumme lommekniven... Jeg ønsker meg lommekniven til MacGyver!!!!

Åja, forresten! Jeg hadde midtsemesterprøve i organisk kjemi i dag, og det gikk (nesten) bra!
Dvs, jeg lever i håpet helt til sensuren faller og (eventuelt) slår meg i trynet...

Forandring fryder

2008-02-29T14:27:00.002+01:00

I dag har flere ting forandret seg.
For det første har jeg overlevd midtsemesteren i organisk kjemi! (Tiden vi vise hvordan det gikk, men men, den tid den sorg...)
For å trøste/feire oss etter prøven, gikk jeg, Anette og Kurt på bytur for å shoppe litt og glemme alt vi lurte på fra prøven... I tillegg gikk jeg og Anette til frisøren, så nå har jeg noen kilo mindre hår! Frisørdama spurte hvordan jeg ville ha håret, og da jeg sa ca til skuldrene, sånn at jeg likevel fikk det i hestehale til laben osv, ble hun helt forskrekka. Hun spurte flere ganger om jeg var heeeeelt sikker på at jeg ville klippe så mye, og sa at hun ble het nervøs når noen kom med så langt hår og ville klippe det "kort". (Det er egentlig ikke sååååå kort, jeg får det fremdeles i hestehale, slik jeg ville.)

Nå er det på tide med en kjapp matbit og kanskje en liten blund, før jeg og Kurt skal trene. Denne gangen har Kurt fått kjøpt seg nye innesko, og begge er friske, så ingenting skal stå i veien for at vi omsider skal få oss et treningsprogram! Så nå er det velkommen til det sunne liv! :-P

Dessuten er det bare sju dager til vi får besøk :-D
Yay!!!

Ord

2008-02-27T21:24:00.003+01:00

Jeg liker ord.
Jeg liker fremmedord, ord som er gammeldagse og fine og som ikke er blitt "utslitt".
Jeg liker å la ord rulle litt på tunga før jeg sier dem høyt for meg selv noen ganger.
Jeg liker både bokmålsord og nynorske ord.
Jeg liker særlig godt "fivreld", som betyr sommerfugl.

Jeg liker sommerfugler.
Jeg liker å se årets første sommerfugl, få vårfølelse og begynne å lure på hvor shortsen min er i klesskapet.
Jeg liker å se sommerfuglen fly fritt omkring i lufta, og drømme om å kunne fly selv, høyt over jordens bråk.

Jeg liker stillhet.
Særlig stillhet om sommeren.
Særlig stillhet om sommeren, liggende på stranda og bare nyte å være til og ikke tenke på at snart er ferien over, snart er det på'an igjen, snart blir det høst og surt og så vinter og kaldt.

Jeg liker årstidene.
Særlig periodene mellom årstidene.
Vårens spede begynnelse, det første røde bladet på trærne, den første snøen...

Jeg liker det som kommer først.
Den første kjæresten.
Det første kysset.
Det første hjemmet.

Jeg liker også det eneste.
Den eneste ringen.
Den eneste mannen.
Det eneste bryllupet.

Men jeg liker aller best ord.
Ord kan være venner og fiender.
Ord kan såre og skape fred.
Ord kan leke og sloss.
Ord kan kjærtegne og slå.

Ord er nesten alt.
Men blir de oppbrukte, mister de sin mening.
De blir til intet.

Kjærligheten er alt.
Den blir aldri oppbrukt.
Aldri til intet.

For ekte kjærlighet
er sjelden vare
men til gjengjeld varer
den livet ut!

Var det noen som sa grrrrr? Ja, jeg (og Kurt)!

2008-02-27T17:37:00.002+01:00

I dag forsov jeg meg... Tror jeg slo av alarmen i søvne (farlig, farlig), ihvertfall våkna jeg ikke før klokka var nærmere elleve. Jaja, så slapp jeg å vurdere om jeg skulle gå på franskøvinga eller ikke... Den begynte nemlig kl ti. Så da var det bare å stå opp, spise litt frokost, og lese, lese, lese, lese...

Lesinga var grei nok, og jeg hadde egentlig planlagt ganske "ordentlig" middag og greier, men så ringer Kurt rett over to og sier han er på vei hjem, og da ble ikke dét noe av... Da ble det pizza, ja... Kjapt og greit!

Etter middag leste vi litt, begge to, før vi skulle på treninga og få oss treningsprogram. Jeg gjør meg klar i god tid, som vanlig, men (det også som vanlig) tar Kurt alt rett før vi skal dra. Så derfor fant vi ut ca fem min før vi egentlig MÅTTE gå at skoene til Kurt var ingensteds å se. Så vi lette. Og lette. Og kikket litt her og der og lette mer. Ingen innesko til Kurt. Mine lå pent i bagen jeg hadde hatt forrige gang, men Kurts bag inneholdt kun et håndkle... Vi tolket det som at Kurt hadde glemt skoene på Dragvoll treningssenter, og skyndte oss opp dit. Vi kom, fikk nøkkelen til hittegodskontoret, men ingen Kurt-sko der heller... Da var det bare å beklage, det var litt vanskelig å få treningsprogram når Kurt ikke kunne trene (strengt forbudt å gå barbeint/på sokkelesten), og vi gikk hjem igjen.

Vel tilbake - nå skulle jeg ønske at jeg kunne si at vi fant skoene rett foran nesa vår, men neida - lette og lette og lette vi igjen, men ingen sko... Så nå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre...
Kurt vil kjøpe nye sko i morgen den dag, så vi kan få program på fredag, men med i underkant av 1400kr som skal vare til den femtende (og vi får besøk før den tid), vet jeg ikke hvor lurt det er...

Og i tillegg til alt dette er Kurt gretten fordi han ligger på etterskudd med matteoppgavene sine, mens jeg er smågretten fordi jeg har midtsemesterprøve i kjemi på fredag, og har to kapitler igjen å lese (og skjønne)... En lykkelig dag i det Hoholmske hjem, altså!

Så ja, jeg og Kurt sier litt grrrrrrrrr i dag!
(Men vi er nå glade i hverandre likevel, da...)

Ny dag, nye muligheter

2008-02-25T20:23:00.002+01:00

Men hva gjør man med slike muligheter? Tja, si det...
I dag er første dagen i studieuka i kjemi og studieukene i matte... Midtsemesterprøve i organisk kjemi på fredag med 550 sider pensum, som jeg er ca halvveis i... (Oisann, det hørtes jo ut som jeg har kommet langt! Men som vanlig er det sutten som er verst...)

Så hva har jeg gjort i dag? Jo:
- sovet litt for lenge
- spist en lang, god frokost
- lest halvannet kapittel (applaus!)
- lest "Under Dusken"
- handlet (spasert - ny applaus!)
- lagd middag
- spist middag...
- fjaset på internett
- lest et halvt kapittel til
- lest et Donald Pocket
- handlet igjen (40% på all pizza på mega!)
- lest litt mer
- havnet på internett igjen
...og nå sitter jeg og irriterer meg over hvor ufattelig kjipe alle er mot Amin på Farmen!

Konstruktiv dag!

Furtefredag

2008-02-22T16:07:00.002+01:00

Da jeg begynte i dag tidlig med forelesning i kjemi om kapittelet etter det som er pensum til prøven som skal være neste fredag, tenkte jeg "flott - en av de dagene"... Så satt jeg og Anette i to fritimer og fikk til fint lite av matteøvinga, og det gikk ikke mye bedre i øvingstimen med studass. (Studass er forresten studieassistent - eldre studenter som hjelper oss "stakkars små".) Vi ble sittende og skjønne fint lite, selv etter å ha sittet en stund igjen etter timen også.

Da vi så omsider gav opp for dagen og bestemte oss for å dra hjem og ta helg, så vi at det hadde begynt å snø. Det hadde omsider blitt bart på mesteparten av veien, slik at det gikk an å gå utendørs uten å havne på ræva (evt. snørra), men den gang ei...

Nå snør det digre snøfiller, og jeg holder på å bli syk, føles det som. Og vi skulle trent i dag, men jeg må heller være hjemme, så jeg kan bli ordentlig god til søndag, da skal vi få laget program.

Heldigvis har jeg Kurt, og han har laget middag til meg, så nå er det mat :-)

Gode vs. onde sirkler

2008-02-21T20:51:00.002+01:00

I går begynte jeg og Kurt å trene her oppe. Det var litt sjokkartet å se det digre styrkerommet, fullt av studenter. Følte meg utrolig liten, svak, feit og slapp, men det er en annen sak...
Det var deilig å trene! Men likevel er det ofte slik at det er utrolig tiltak å få begynt å trene. For min del var det Kurt som maste så lenge at jeg bare gikk med på det, siden han ba så "pent" (les: utrolig mye) om det...
Da vi gikk hjemover, slitne, men glade, begynte tankene mine å fly, slik de ofte gjør.

For hvorfor er det slik at gode sirkler, som man vet er bra både for ånd, sjel og legeme, er så vanskelige å starte, og så lette å bryte? Og hvorfor er onde sirkler, som man vet skader en, så lette å sette seg fast i, og så vanskelige å bryte løs fra?

Jeg har ofte snodige eksempler, og her er et par:
God sirkel:
Å begynne å trene skader de aller færreste. Du blir gladere psykisk, orker mer både fysisk og mentalt, og trivselen øker generelt ganske mange hakk av å trene og føle deg sunn og frisk. Likevel må mange "manne seg opp" ganske lenge før de begynner å trene, du må holde på gjerne i månedsvis før du kjenner at du blir skikkelig "hekta" og får "abstinenser" og dårlig samvittighet av å droppe treninga. I tillegg er det, spesielt til å begynne med, utrolig lett å droppe ut av programmet. Eller vanskelig å få begynt igjen etter at du har hatt influensa i ei uke, eller etter sommerferien, osv, osv.

Ond sirkel:
Mange nordmenn, spesielt studenter, sliter med ensomhet, dårlig selvtillit, osv. Diverse "milde depresjoner" er ikke uvanlig. Mange tenker stygt om seg selv, osv. Har man først tenkt slike tanker et par ganger, er det vanskelig å snu det til noe positivt. Da graver man seg ofte stadig lenger ned i fortvilelse og depresjon, helt til det føles umulig og krever enorme mengder selvdisiplin å ordne opp i ting.

Altså:
Gode sirkler er jo godt for meg, hvorfor er det da så vanskelig å komme inn i gode rutiner, som å rydde opp rett etter middag, begynne å trene, legge seg tidlig, osv?
Og jeg vet jo at det ikke er bra for meg å stadig utsette alt jeg burde gjøre, legge meg for sent, sove for lite, spise litt for usunt, bevege meg litt for lite, osv...

Så hvorfor gjør vi det vi vet skader oss?

Jeg skulle ønske jeg kunne komme med et trumfkort som forklarte alt dette, men det kan jeg ikke. Det virker som om mennesker er en selvdestruktiv rase, at vi ikke bryr oss om vårt eget beste. Det er ett av alternativene jeg kan finne. Et annet alternativ er at vi bryr oss om vårt eget beste, men ikke vet hva som er best for oss. Men jeg klarer virkelig ikke å tro at enkelte kan tro at det er bra for deg å begynne å røyke, for eksempel... Kan det da hende at det er et tredje alternativ: at vi vet hva som er bra for oss, vi bryr oss om å ha det bra, men vi gidder ikke jobbe for det?
Jeg vet ikke jeg, men det er kanskje verdt å tenke over?

Rekapitulering

2008-02-20T12:48:00.003+01:00

Den siste uka har mildt sagt vært begivenhetsrik.
Forrige onsdag satt jeg også på skolen, i fire fritimer, men da var jeg litt mer strukturert og motivert. Da gjorde jeg ferdig rapporten og to øvinger, for de MÅTTE gjøres ferdige før jeg kunne dra. Ja, for om kvelden dro jeg og Kurt sørover, og var innlosjerte i Lyngdal rundt halv tre-tiden natt til torsdag. Og torsdag morgen ble vi vekket av en telefon ca kl ti, for vi måtte komme oss opp og være klare i god tid før begravelsen...

Begravelsen ble både verre og bedre enn jeg fryktet. Jeg gråt utrolig mye, klarte ikke å synge et eneste salmevers med annet enn hulkende hviskestemme, og holdt på å hoppe etter da kista ble senket ned i graven. Det var en helt forferdelig følelse, for da var det på en måte 100% avgjort, opplest og vedtatt og umulig å motsi - morfar er død.
Heldigvis hadde det kommet mange venner og kjente, for ikke å snakke om hele slekta som fylte opp opptil flere hus, og omtrent alle som var i kapellet ble med på minnestunden etterpå. Der delte mamma gode minner fra da hun og søsknene hennes var små, og etterpå leste jeg noe av det jeg hadde skrevet her på bloggen den dagen jeg trodde jeg skulle reise for å besøke morfar. Jeg klarte nesten å holde gråten borte da, men den kom sterkere tilbake om kvelden...

En glede i sorgen var at Ingrid, Jørgen og Gabriel hadde tatt turen til Lyngdal den helga, og det var utrolig koselig! Jeg var så glad for at ikke hele helga ble gjennomsyret av sorg, savn og gråt, men at vi kunne treffe dem, beundre vesle Gabriel, se film sammen, le og kose oss, selv om det var triste årsaker til at vi var i Lyngdal.

Jeg fant forresten nettopp ut at det er mulig å slippe å logge inn på den gamle mailadressen min for å skrive her, det var så enkelt som å invitere meg selv med den nye mailadressen, så ser det ut til å gå greit. Så slipper jeg å logge inn og ut hele tiden, det var bare stress!

Jeg må også få takket Ingrid høytidelig og gratulere henne med blogg: frusandland.blogspot.com

Jeg er dessuten veldig dårlig til å bruke etiketter, hvis du lurte, kanskje det har noe med at jeg er flink til å skrive om mye på en gang, for når jeg først begynner å skrive, kommer det mye på en gang! (Kanskje det er en av grunnene til at jeg liker kommaer også, men at andre synes det blir for mye av det gode...?)

En begivenhetsrik dag

2008-02-10T15:08:00.001+01:00

I går våknet jeg og var glad. Jeg hadde drømt om morfar. Jeg var veslejenta hans, og vi lekte og lo. Så våknet jeg. Mamma ringte og sa at hvis jeg ville besøke morfar før han døde, burde jeg komme denne helga og ikke vente til neste. Jeg fant billetter på internett, bestilte, pakket, sa på gjensyn til Kurt, og dro til flyplassen noen timer senere. Jeg sjekket inn, kom gjennom sikkerhetskontrollen (uten at det pep!), tok på meg beltet og vandret rastløs frem og tilbake. Så sjekket jeg mobilen min. To ubesvarte anrop og en ny melding. Alt fra mamma. Morfar var død.

Jeg gikk ut igjen, som i tåka, fant igjen dama jeg hadde sjekket inn hos, og fortalte med den lille stemmen jeg hadde at jeg ville refundere billetten. Det var ikke like mye vits i å besøke morfar når han var død, og det antagelig blir begravelse neste helg. Jeg ble sendt videre til serviceskranken, hvor jeg ble stående og vente på at noen barn som skulle reise alene fikk ordnet alt. Det tok nesten 30 min. Det kom et par tårer da, men jeg var forberedt på å gråte, og hadde en pakke lommetørklær i veska.

Omsider ble det min tur. Det eneste jeg klarte å si var "jeg skulle refundert denne", og legge billetten på skranken. Hun hadde tydeligvis blitt fortalt hva som hadde skjedd, for hun spurte bare om dette var på grunn av et dødsfall, og jeg nikket. Først sa hun at det skulle gå greit, ingen problem. Så så hun at det var et widerøe-dokument, siden jeg hadde bestilt på nettet. Da måtte hun ringe til dem, men heldigvis ordnet det seg til slutt.

Så gjenstod det å finne bagen min. Den var jo sjekket inn. Etter litt rot og venting ved et bagasjebånd sammen med noen som nettopp hadde kommet med et fly fra Oslo, fant en snill ung mann bagen min. Jeg gikk ut til flybussen, og satte meg. Jeg hadde håpet på å få sitte alene, så jeg kunne gråte en skvett, men den gang ei. Bussen var nesten helt full, og jeg havnet ved siden av en middelaldrende dame. Så da rømte jeg inn i musikkens verden.

Da bussen stoppet på Lerkendal, kunne jeg vente i 40 min på neste buss derfra, men jeg orket ikke å sitte i ro så lenge. Jeg begynte å gå hjemover, men det var så glatt at jeg ikke våget, dessuten var det tungt å drasse på en bag på skuldra. Jeg hoppet på 5-eren og gikk av på Voll, var en tur innom Ica for å kjøpe noe å trøstespise på, og gikk hjem derfra. Kurt hadde ventet at jeg skulle komme med 66, så han stod og ventet på meg en stund. Da fant han en mobiltelefon som lå igjen på benken inne i busskuret. Da jeg kom hjem, fikk jeg en god klem, så måtte vi til å finne ut hvem sin mobil dette var. Det var en fancy Sony Ericsson K810i, ny og fin. Og selvsagt med skjult nummer, ikke registrert på nettet. Så vi sendte en melding fra den til "mamma" og "pappa" i telefonlista om at mobilen var funnet og hvor den kunne hentes. Etterhvert fikk vi en oppringing fra hun som hadde mistet den, hun var visst en nabo, og var veldig glad for å få igjen mobilen sin.

Med det overstått sank vi ned i sofaen og sløvet, så film og spilte Zelda på Wii resten av kvelden. Jeg gråt ikke mer enn de to tårene i kø på flyplassen. Heller ikke når jeg kom hjem. Heller ikke når vi la oss. Heller ikke når Kurt hadde sovnet. Heller ikke i dag.
Jeg er ikke sånn sett lei meg, bare trøtt, slapp, nesten apatisk. Ingen matlyst.
Det finnes visst noen standard sorgfaser:
Sjokk, fornektelse, sinne/sorg, aksept.

Jeg tror jeg fremdeles må være i sjokk. Eventuelt fornektelse. For selv om jeg så altfor godt vet og er klar over at morfar er død, klarer jeg ikke å ta det inn over meg. Jeg skulle jo besøke ham! Jeg var 5 timer fra ham, og så døde han...

Jeg fikk aldri gitt ham den siste klemmen, det siste smilet, den siste øyekontakten. Eller, jeg gjorde jo det, men jeg var ikke klar over at det ville bli det siste.
Jeg savner deg, morfar! Men du lever videre gjennom oss alle som var glade i deg...

Fred over ditt minne:
Verdens beste morfar!
Reidar Andreas Hildre.
Hvil i fred...

Mangel på konsentrasjon

2008-02-08T19:46:00.000+01:00

Nå skulle jeg egentlig skrevet ferdig diskusjonen på rapporten min, men jeg klarer ikke å konsentrere meg. Kanskje ikke så rart, siden jeg nettopp har snakket med mamma og fått høre at det er veldig lite sannsynlig at jeg vil få se morfar igjen... Jeg visste egentlig ikke at han var så dårlig før i går, og er egentlig helt satt ut. Han var jo ikke så dårlig da vi var hjemme i jula, mens nå har han kanskje et par uker igjen å leve... Greit nok at han er gammel og "mett av dage" som alle sier, men det hjelper ikke. Jeg blir aldri klar for å miste ham! Jeg tror aldri man blir klar for å miste noen, uansett hvor lenge du har visst at de kommer til å dø snart.

Morfar har alltid vært min store helt. Han lærte meg alfabetet, fargene, å telle - han var supermorfar! Vi pleide å spille badminton i hagen deres, han dro meg og lillebror rundt i stua på et teppe om sommeren, og snurret oss i snøskuffa om vinteren (det var den tiden da det fremdeles snødde på sørlandet hver vinter). Morfar var den mannen som alltid smilte, som snakket rart, men med utrolig fin dialekt (sunnmøring).

I løpet av de siste årene ble morfar mer redusert, som normalt er for gamle mennesker. Han var i kirka da jeg giftet meg, men jeg tror ikke han skjønte hva som skjedde, eller hvem jeg var. I ettertid husker han ikke noe fra bildene, og kjenner ikke igjen seg selv på dem, alltid. Av og til trodde han at jeg var mamma da jeg kom på besøk, han husket meg som den lille jenta han pleide å leke med, lese for og lære opp. Jeg lærte blant annet at det het "å disse", ikke "huske" eller "ronse". Da jeg var liten snakket jeg sunnmørsdialekt iblant, takket være morfar.

Jeg har mange fine bilder med morfar på. Morfar var slik en morfar skal være - snill, tålmodig, villig til å leke og herje med oss, aktiv og så godt som alltid smilende. Og så lenge jeg kan huske, har mormor og morfar bodd omtrent vegg i vegg, så jeg har mange gode minner. Vi kunne leke gjemsel, ha eventyrstund, eller ride ranke på fanget. Morfar kunne mange leker. Han lagde gammeldagse leker til oss i garasjen, blant annet metallhjul vi slo på med en pinne. Da løp vi frem og tilbake på plassen foran husene og prøvde å holde dem i gang. Morfar var flinkere enn oss - dette kunne han fra da han var liten.

Morfar var mye i garasjen. Han hogde ved frem til han var 85 år, og stablet den inntil garasjeveggen. Da de fremdeles bodde på Sunnmøre, var han omtrent som Reodor Felgen, ifølge søstra mi. Garasjen til morfar har alltid vært garasjen med det rare i, og det var alltid stas å få lov til å være med inn dit. Det var mye å se på, og selv om det så ut som rot for utenforstående, var det rot med system. "Vanlige mennesker må rydde - genier takler kaos."

Jeg håper du holder deg frisk litt lenger, morfar. Jeg vil så gjerne se deg en gang til, gi deg en klem til, fortelle deg at jeg er utrolig glad i deg. Jeg kommer hjem til påske, det er under 40 dager til jeg er i Lyngdal... Jeg ber om at du må klare deg til da, men jeg skjønner at det kanskje er din tid før det, selv om jeg ikke liker det. Jeg vil alltid ha deg sammen med deg, i hjertet mitt og minnene mine!

Seier over NRK!

2008-02-07T13:23:00.000+01:00

I dag fikk jeg svar fra NRK, riktig nok med en belærende pekefinger, men likevel greit. De har nemlig overført lisensen til oss, og ordnet opp i rotet. Deilig!

Nå skal jeg snart ta bussen, og i dag blir jeg nok på skolen fra to til seks. Kjedelig tid...
Men jeg har (kanskje) noe å glede meg til (i tillegg til at vi snart får besøk av Ingrid og Jørgen og Gabriel, og at det snart er påske) - kanskje det blir "bryllupsreise" på oss til våren! Å, jeg håper det! Jeg er "reisesyk" og har vært det lenge! Så da frister billige billetter til London og billig hotellopphold virkelig mye... Vi skal ta det opp i "familierådet" i kveld, antar jeg, og se hva det blir til. Billettene er billige ut neste uke, så det må bestemmes relativt kjapt.

PS. Hvis du som leser dette ber, så be for morfaren min, er du snill...

NRK-lisens - gøy!

2008-02-06T17:56:00.000+01:00

Da vi fikk regning fra NRK om å betale lisens, tenkte vi at nå var vi endelig voksne nok til å irritere oss over det. Det plager meg ikke å skulle betale lisensen, men jeg skulle gjerne hatt det som en annen utgift. Trekke det sammen med alle andre skatter og avgifter, legge det inn i årsavgift for abonnementer, osv. Det blir surt når det kommer en regning for noe vi aldri ser på, og ikke engang får inn halvparten av... Men det viste seg at det stod feil navn på regninga, så vi prøvde å få kontaktet NRK om å få ordnet dette, men det gikk aldri. Med lange dager på skole og ingen som tar telefonen på lisenskontoret fikk vi aldri tatt kontakt med dem før fristen gikk ut og vi så oss nødt til å bare betale lisensen og satse på at de forstod at det gjaldt denne adressen. Men hei, det er tross alt NRK vi snakker om... Godt gjort for å få folk til å bli mindre negative til lisensen - plage dem som faktisk har betalt!

Joda, det kom en kontrollør i dag... Og jeg fortalte ham hvordan saken var, men han så ikke ut til å tro på et eneste ord jeg sa. Hyggelig å bli møtt med velvilje... Jeg åpnet ihvertfall døra, sa at jada, jeg har TV, og ja, jeg har betalt lisensen. Men noen som helst tiltro til det jeg sa, viste han meg ikke... Og jeg var nettopp på nettbanken, og det går ikke an å bestille noen form for kvittering for å bevise at jeg har betalt.
Jeg skulle dratt mannen inn i stua og vist ham det på nettbanken - det er jo ikke akkurat lett å fake det, for å si det sånn. Så nå er planen å få NRK til å tro på oss, med alle midler!
For ikke søren om jeg har tenkt til å betale dobbel lisens!

"Den som utsetter seg for kjærlighet, utsetter seg for lidelse!"

2008-02-05T21:20:00.000+01:00

"Den som utsetter seg for kjærlighet, utsetter seg for lidelse!"
Dette leste jeg nettopp i msn-navnet til en kontakt. Og da begynte tankene å svirre rundt i hodet mitt. Stemmer dette? Er det å invitere inn kjærligheten det samme som å ønske å lide?
Både ja og nei samtidig, egentlig.

Et engelsk ordtak sier at "it's better to have loved and lost than to never have loved at all" - det er bedre å ha elsket og tapt, enn å aldri ha elsket i det hele tatt. Og jeg er enig. Jeg ville aldri vært foruten kjærligheten, selv om det naturlig nok har gjort vondt til tider. Jeg er blant de få, utrolig heldige, jeg slapp å dumpe noen før jeg fant den rette for meg. Jeg har bare hatt én kjæreste i mitt liv, og det er akkurat nok for meg. Men det er klart jeg har vært forelska i andre, og det har gjort vondt å få vite at de ikke var interesserte, at det ikke kunne bli noe av.

Sigvart Dagsland synger "alt som kan gi glede har en spire til et savn" og det synger han med rette. Jeg blir glad når sola skinner, men det betyr at jeg savner den og synes det er kjipt med regn i en måned. Jeg blir glad for å få være sammen med familien min, men det betyr at det er tungt å gå i nesten et halvt år uten å se dem. Alt som gir oss glede, savner vi når det er borte. Det er egentlig ganske logisk. Ofte vet vi ikke hvor mye noe betyr for oss før vi ikke har det lenger. Det er når vi mister noen som stod oss nær at vi forstår hvor nær de egentlig var. Det er når noen knuser ei skål du tenker over hvor mye den minner deg om hjemme. Det er når du må gå på krykker i ei uke at du blir takknemlig for å ha to friske ben til vanlig.

Så jeg synes ikke at lidelsen burde være til hinder for å "utsette seg for" kjærligheten. For dersom du finner Kjærligheten med stor K - den personen du vil dele resten av livet ditt sammen med - ja, da er det absolutt verdt det!

Jeg føler det passer utrolig bra å avslutte med en sang av Garth Brooks:

"Standing outside the fire!"

We call them cool
Those hearts who have no scars to show
The ones that never do let go
And risk the tables being turned

We call them fools
Who have to dance within the flames
Who chance the sorrow and the shame
That always comes with getting burned

But you got to be tough when consumed by desire
Cause it's not enough just to stand outside the fire

We call them strong
Those who can face this world alone
Who seem to get by on their own
Those who will never take the fall

We call them weak
Who are unable to resist
The slightest chance love might exist
And for that forsake it all

They're so hell-bent on giving
Walking a wire
Convinced it's not living
If you stand outside the fire

Standing outside the fire
Standing outside the fire
Life is not tried, it is merely survived
If you're standing outside the fire

There's this love that is burning
Deep in my soul constantly yearning to get out of control
Wanting to glide higher and higher
I can't abide standing outside the fire

Standing outside the fire
Standing outside the fire
Life is not tried it's just merely survived
If you're standing outside the fire

Gleden over å være sliten

2008-02-05T20:03:00.000+01:00

Enkelte dager går ting dårlig. Enkelte dager går ting bra.
I dag gikk ting bra. Ihvertfall stort sett. Ihvertfall til tirsdag å være.

Jeg våknet faktisk helt uthvilt, noe som i seg selv er ganske stort. Har sovet dårlig i et par uker pga et blåmerke på kneet som ikke vil slutte å være blått og vondt. Men nå ser det ut til å ha tatt hintet. Så det var deilig. I tillegg fikk vi den gledelige overraskelsen at vi kun skulle gjøre én av to oppgaver på laben. Egentlig skulle den ene partneren gjøre den første oppgaven, og den andre skulle gjøre den andre... Men siden jeg ikke har noen partner, men heller ikke var gira på å gjøre begge to selv og bli på laben til nærmere 2300, var det greit at jeg fikk resultatene fra ei på ei anna gruppe. Veldig greit.
I tillegg var den delen jeg gjorde ikke så veldig ille. Bare å blande noen stoffer, riste godt og leeeeeeeenge, tørke med vannfritt magnesiumsulfat, filtrere og destillere. Gjort på bare fem timer! Herlig i forhold til første lab, da vi var stuck i omtrent ti timer... Dessuten fikk vi tilbake rapporten fra aller første lab, og jeg var blant de fem (av ca femogtyve) som fikk den godkjent. Utrolig tilfredsstillende, men også en smule skadefryd også, merker jeg.

Nå er det deilig å bare være grønnsak foran TV og PC, og ikke tenke mer på skole før i morgen. Da skal det skrives rapport fra i dag, og gjøres en del oppgaver i kjemi, pluss kanskje litt matte. Skikkelig koselig å komme hjem til en mann som sier han har savnet meg, og få en god klem :-) Det er fint å se at det har blitt støvsuget og ryddet litt mens jeg har vært borte, at han skjønner at det ikke gjør seg selv ;-) Utrolig fint å ha noen å komme hjem til! <3 (Jada, jeg vet at slike tegn er veldig fjortis, men jeg er sliten, greit?)

Alt er relativt, tydeligvis

2008-02-03T00:05:00.000+01:00

I og med at vi nettopp gikk inn i februar måned, har jeg tenkt litt på årets første måned. Det har ikke skjedd noe spesielt, egentlig (bortsett fra at jeg har blitt "tante" til en nydelig liten gutt). Det meste har vært som forventet. Ny, forbedret foreleser i matte for min del, og ellers mistanker om å få en meget forverret norsk skrivemåte i løpet av våren grunnet både utenlandske forelesere og labrapporter som generelt sett skal skrives på noe suspekt norsk. Kurts studier går som forventet, det er beinhardt kjør stort sett hele uka, og ofte mye i helgene også. Så han får litt for lite tid til å slappe av, tror jeg. Da er det godt å ha hverandre, både for å klage til, og for å få trøst og oppmuntring og bekreftelse på at det kommer til å gå bra. Det er fantastisk å ha noen!

Jeg føler ikke det har skjedd så mye, som sagt, men likevel føler jeg hver uke at "denne uka gikk fort, gitt". Kanskje det er fordi vi har lab på tirsdag og rapporten som kommer etter der, øvingene i fransk, kjemi og matte som gjør at uka flyr. Kanskje det er innbilning... Men det føles som at tiden snegler seg avgårde til vi skal sørover i påska, samtidig som ukene flyr avgårde. Snart får vi besøk, hurra!

Ei venninne på skolen har nedtelling til påske, og vet nøyaktig hvor mange dager det er til hun skal hjem. Det føler jeg blir litt som når jeg hadde nedtelling til bryllupet, da gikk dagene både fort og utrolig sakte.

Tid er snodig. Den går jo ikke hverken fortere eller saktere noengang, likevel føles det sånn. Et menneskeskapt fenomen, skapt for å lette hverdagen, tynger ekstremt mange. Tidsklemma tar knekken på mengder av mennesker, tidspress sliter på allerede tynnslitte nerver og mangel på - eller overskudd av - tid er aldri greit.

Det finnes god god tid, og det finnes dårlig god tid, på samme måte som det finnes god dårlig tid og dårlig dårlig tid. God god tid er når du har tid til å slappe av, nyte livet, ligge i armkroken til din kjære, se en film sammen med venner, dra på ferie, kose deg. Dårlig god tid er når du har all verdens tid, men ingenting å fylle den med. Ikke som i å kjede seg, men som i å faktisk ikke ha noe å gjøre. Ingen jobb, ingen skole, ingen nyttighetsfølelse. Dårlig god tid.

God dårlig tid blir da når du har det travelt, men egentlig koser deg med et høyt tempo. Det er kaotisk å ha mange personer på besøk, eller å være på ferie sammen med hele familien i Disneyland, men det er likevel noe positivt, det gir deg en form for energi, selv om det kanskje føles litt slitsomt samtidig. Dårlig dårlig tid - ja, da snakker vi stress, magesår, nervøse sammenbrudd og utbrenthet. Ikke bra.

Tid er viktig. Vi har gjort det viktig. Derfor burde vi ta oss mer tid til hverandre. Ta oss tid til å "stoppe og lukte på rosene". Gi et smil til en fremmed - det er gratis og meget lite tidskrevende. Ros en venn. Oppmuntre en som trenger det. Gi en klem til noen du ikke har klemt på en stund. Fortell dine kjære at de er kjære for deg. Ta deg tid til det. For du vet aldri, kanskje er i dag siste mulighet du får?

Planlegg som om du skulle leve evig, lev som om du skulle dø i morgen. For hvis du visste at du hadde to dager igjen å leve, hva ville du gjort da? Gjør det ;-)

Om planer, løfter og mangelen av å overholde disse

2008-01-30T12:36:00.000+01:00

Det er merkelig...
Du kan planlegge så mye du bare vil, men når det kommer til da du skal gjøre det du har planlagt, blir det ofte annerledes. Slik har jeg det ihvertfall ganske ofte. Jeg kan ha store ambisjoner om å lage middag med poteter og gulrøtter, men så blir jeg oppholdt på skolen med arbeid, lange labøvelser, treige busser, osv, og så rumler magen så høyt når jeg omsider kommer hjem, at jeg tar noe kjapt og lettvint...
Jeg kan også planlegge å bli blodgiver (jepp!), melde min interesse, og ringe sykehuset for å endre tildelt time, siden det naturlig nok ikke passer med timeplanen min. Det jeg da får høre, er at "beklager, men medisinske kontroller utføres kun mandag-fredag mellom kl 12.00 og 14.30". Det eneste som hadde gått for meg var enten før eller etter de tidspunktene, så da er jeg like langt...
Jeg kan også føle meg veldig motivert om kvelden før jeg legger meg, og legge store planer om å ta monsteroppvasken, lage god, ordentlig middag, studere mye, støvsuge, gå ut med søpla, osv, når jeg en sjelden dag har fri. Så kommer dagen, og jeg er aldeles ikke like motivert som noen timer tidligere...

Jeg tror noen har sagt at planer er til for å brytes, i likhet med lover. Uansett sier jeg det nå. Det er så mye man planlegger som ikke blir gjennomført at det er flaut. Hvorfor utsette til i morgen det man ikke gidder å gjøre uansett, leste jeg på russekortet til en klassekamerat for noen år siden. Ja, hvorfor? Jeg har en teori om hvorfor jeg alltid har utrolig mye motivasjon om kvelden. For det første har jeg da omsider våknet ordentlig... For det andre vet jeg at jeg ikke kan begynne å f.eks. støvsuge nærmere midnatt, jeg må legge meg, for jeg skal opp tidlig neste dag, og det skal antageligvis naboene også. Det er veldig lett å melde seg frivillig til drittarbeid man vet ikke blir noe av. Jeg har ikke noe imot å melde meg frivillig til snømåking før snøen har kommet, eller til å rake plenen når det første bladet såvidt har begynt å spire på treet.

Jeg kan love ting i hytt og pine, så lenge jeg vet at det ikke fører til noe mer. Jeg kan love meg bort til å hjelpe noe jeg ikke tror vil bli noe av. Hvis det da plutselig blir noe likevel, har jeg et problem. Da er det fint å kunne skylde på dårlig hukommelse, osv. Men som regel får jeg dårlig samvittighet og gjør det jeg hadde lovet, selv om jeg aldeles ikke trenger ha lyst til det.

Slike løfter er det mange av. De du gir fordi det forventes av deg. Det virker som om flere og flere løfter faller inn i den kategorien nå for tiden. Mennesker lover hverandre omtrent hva som helst, men tar det ikke så tungt å innfri løftet når det trengs. "Hvis du vil prate, er det bare å ringe, når som helst!" Lett å si, litt vanskeligere å holde når telefonen ringer klokka tre på natta og du skal opp om kun få timer...
Det som før var fine løfter du kun ga helst én gang, har nå blitt løfter de fleste sier flere ganger, uten tydeligvis å mene det så veldig hardt, hvis de i det hele tatt lover noe som helst. Jeg tenker da på bryllupsløftene. Å love å elske og ære noen til døden skiller dere ad, burde kun gå an å gjøre én gang i livet, ettersom døden avslutter løftet. Mange ser ut til å ignorere den delen. Eller så virker det som at de enten går inn i løftet for tidlig (ikke med tanke på alder, men med tanke på hvor mye de har tenkt gjennom det), eller uten å mene det helt. Det virker som mange tenker på det som et hvilket som helst annet løfte, som ikke gjør noe å bryte. Ekteskapsbrudd er vel en av de absolutt største "forbrytelser" i verden for tiden.

Det skremmer meg litt, med så skumle skilsmissestatistikker. Det virker som om verden enten har mistet troen på og respekten for kjærligheten, familien, eller løfter som en helhet. Alle tre er skremmende tanker. Uten troen på løfter, hvordan skal man da stilles til ansvar for noe som helst? Hvordan skal storsamfunnet bestå uten at noen respekterer familien, som er det mest grunnleggende samfunnet?

Og uten kjærligheten... Hvordan skal håpet bestå?
I en verden som denne, trenger mennesket noe å tro på, noe å håpe på, noe å være glad for. Hvis da ingen løfter er "hellige" lenger, hvis ingenting kan stoles helt på, hvis man aldri har noe å falle tilbake på... Hva er det da igjen å tro på? Å leve for? Å håpe på...?

Argh!

2008-01-23T13:37:00.000+01:00

I går hadde jeg første lab for dette semesteret. Ny lab, nytt fag, nye labpartnere. Lite motivasjon akkurat i går, men det vil nok bedre seg, tenkte jeg. Til jeg kommer i gang...
Da viser det seg først at jeg er den eneste uten en labpartner ved siden av meg. Alt skal gjøres individuelt, men det er likevel greit å ha noen å småprate med mens man venter på en timeslang destillasjon, for eksempel. I tillegg var det ingen "liten og søt" oppgave vi fikk første dagen. Den virket veldig enkel og grei, men når det finnes korker som ser prikk like ut fra alle vinkler men må settes på på en spesiell måte og en spesiell vei og ingen har sagt noe, slik at jeg må gjøre samme delforsøk på ny og på ny og på ny i ca fire timer, tar det litt tid... Jeg hadde ikke med meg niste, for jeg begynte på laben kl 12, og tenkte at jeg nok var hjemme ihvertfall rundt 17-18-tiden. Dessuten har vi jo ikke lov til å spise på laben. Det går an å gå ut og spise litt, det tror jeg at jeg skal huske til neste gang!

For jeg var ikke ferdig til kl 17. Eller 18. Eller 19... Kanskje tre personer hadde gått klokka sju. Jeg gikk ut døra rett før kl 22.00! Og så sent går det naturlig nok færre busser, så jeg måtte ta en buss til Dragvoll og spasere derfra. Greit nok, vanligvis, men akkurat i går hadde jeg ikke spist på 11 timer, ikke drukket på like lenge, var helt susete i hodet av "vann-lyd" fra springen (vi lagde vannsug til det ene forsøket), og ville bare HJEM fortest mulig. Så kroppen - som hadde gått stort sett på autopilot de siste tre-fire timene - setter nesten umerkelig opp tempoet gradvis, helt til jeg nesten småjogger hjemover. Det eneste som stod i hodet var mat, og myk og deilig sofa, og så etterlengtet søvn!

Så kroppen hadde jo gode hensikter, som den pleier å ha. Men siden jeg skriver dette her, gikk det naturlig ikke så godt som det skulle gjort... Jeg kom ca halvveis før det skjedde. Jeg pratet med Kurt i mobilen, for å be ham varme noe mat til meg, for nå var jeg hjemme om 5-10 min. Da mister jeg plutselig all kontakt med asfalten, før jeg like brått får smertelig kontakt med den igjen. Og siden jeg pratet i mobilen, tok jeg meg for med høyre albue, så det gjør vondt å hvile den på bordet... I tillegg tok venstre ben nesten hele støyten, så nå halter jeg meg avgårde med et meget hovent eksemplar av arten kne. Og som toppen av kransekaka fikk jeg nesten ikke sove i natt, både fordi kneet verket uansett hvordan jeg lå, og også fordi jeg så for meg destillasjonsapparatur med en gang jeg lukket øynene. Ikke veldig avslappende, men heller ikke overraskende etter å ha glodd på et i nærmere seks timer for å notere damptemperatur hvert minutt. Meget givende... Særlig når det går galt.

Så nå ser vi frem til helg, for å si det sånn. Bortsett fra at jeg leser på www.adressa.no at det skal bli full storm her i distriktet til helga. Jeg savner nesten (bare nesten, da) sørlandsvinteren med bare regn. Da ble det ihvertfall ikke SÅ glatt. Bortsett fra når det blir underkjøling. Da brekker mamma beinet og sånn...

Jeg sitter i skrivende stund på lesesalen og burde skrevet mer på rapport, men hodet er for fullt av informasjon til å få ut noe fornuftig. Jeg har ikke fått hvilt nok til å få bearbeidet labøvelsen, og hadde en krevende forelesning i stereoisomeri tidligere i dag, så nå prøver jeg å roe meg ned gjennom å skrive litt her, for å gjøre meg klar til å ha matte om 15 min. Så skal jeg hjem og slampe (les: slappe av, nyte livet, roe seg ned). Det trengs!

En dongeribukse til besvær...

2008-01-18T18:00:00.000+01:00

Siden jeg datt og slo hull i den "gamle" dongeribuksa mi, dro vi på salg i dag for at jeg skulle få meg ei ny. Dessuten trengte Kurt ei ny vinterjakke. Så da bar det til City Syd. Først fant vi jakke til Kurt, det var ikke så veldig vanskelig. Han ble veldig godt fornøyd, og leker eskimo med pelskragen! Å finne ei dongeribukse som passet til meg, var verre.

Bukser og andre klær forøvrig lages som kjent kun i partallnummer. Men hva gjør man da dersom 44 detter ned av hoftene, mens 42 ikke en gang kommer 5cm over leggene? Jo, da savner man størrelse 43! Jeg er overbevist om at det er "min" størrelse, for hver gang jeg skal kjøpe bukse (og det unngås i det lengste nettopp på grunn av dette) blir 42 altfor lite, mens 44 er altfor stort. Heldigvis (?) er det ofte store forskjeller mellom merkene, noe som først førte til at jeg ikke engang fikk på meg størrelse 46 i ei bukse, før jeg omsider, etter å ha prøvd ca 28 forskjellige bukser fant ei som passa. Faktisk nøyaktig maken til den jeg ødela, størrelse 42, alt likt bortsett fra at den nye er litt mørkere blå. Jeg var bare overlykkelig over å ha funnet ei bukse som både gikk an å kneppe, få av seg uten at den "satt fast" i leggene, og som ikke viser hele rumpa hvis jeg må bøye meg.

I tillegg gikk det selvfølgelig både i diverse ting til leiligheten, og et par impulskjøp. Men når en lekebutikk har 50% salg på absolutt alt i butikken, og de dermed har to DS-spill til prisen av ett, fikk Kurt to (Chocobo Tales og Metroid Prime Hunter) siden han var så flink når han var med rundt på "jentebutikker" med meg. Dessuten fikk han nye overtrekk til høretelefonene sine, for de holder på å dette av grunnet hyppig bruk (selv om de strengt tatt burde tåle å bli brukt...).

Nå er vi hjemom for å hvile slitne ben (og Kurt for å prøve spillene) før vi skal til byen igjen for å spise og gå på kino. Vi har bestemt at vi skal feire at alle eksamensresultater har kommet, Kurt får snart penger fra lånekassa, og at vi fremdeles er glade i hverandre :-)
Det er viktig å ta vare på de små gleder i livet, heter det jo, og det lever vi etter. Planen er å se "Eventyr i New York", jeg tror det skal bli gøy. Forrige gang valgte Kurt film, så nå velger jeg. Selv om vi alltid egentlig er enige... Det er fordelen med at han som gutt kan se "jentefilmer" med masse romantikk og forutsigbarhet, og jeg som jente kan se "guttefilmer" med blod, gørr, action, skrekk og gru. Jeg liker både Die Hard-filmene, LoTR-serien og Matrix-trilogien i tillegg til f.eks. Mean Girls, Prinsesse på prøve, Shrek og Istid. I tillegg kommer skrekkfilmer, dramaer, osv. Meget praktisk å ha variert smak.

Nei, nå skal vi snart videre, vi må bare bestemme oss for hvor vi skal spise :-)

En hyllest til en fantastisk pappa!

2008-01-17T17:54:00.000+01:00

Kjære pappa!

I dag har du bursdag, du blir hele 60 år! Rundt tall, feiring til helga, men jeg får ikke til å komme hjem pga studiene. Jeg prøvde til og med å finne flybillett for å kunne komme, men jeg fant ut at 3000 var en litt stiv pris for to og en halv dag. Jeg får derfor heller skrive noen fine ord til deg her, i tillegg til at jeg allerede har hatt en fin prat med deg på telefon

Jeg tenker ofte på dere der hjemme, både deg og mamma. Og når jeg tenker på deg, så husker jeg deg alltid enten smilende eller leende. Om du lo av en sportskommentator på TV, av at du nettopp svarte rett på det avgjørende spørsmålet i Trivial, eller av at du lurte oss trill rundt da vi var små. Jeg husker spesielt to episoder, begge fra sommerferier på biltur med hele familien på tilsammen åtte små og store i minibuss. Den ene gangen satt jeg og Trygve foran da du kjørte, da du plutselig bestemte deg for å kjøre "i blinde", det vil si, du holdt for høyre øye med hånda di. Vi var jo små, og trodde du virkelig ikke så, så da du sa vi måtte si når du skulle svinge, tok vi oppgaven så alvorlig som overhodet mulig! Vi ropte høyre, venstre, brems, helt til alle i bilen lo så mye at jeg ser for meg at bilen hoppet bortover veien.

Den andre episoden skjedde også på nordlige breddegrader, denne gangen i nord-Sverige. De som har vært der, kjenner til tettheten av mygg og spesielt knott om sommeren, og denne sommeren var intet unntak. Vi hadde kjørt en stund, og skulle snart stoppe for å spise på en rasteplass. Rett før vi gikk ut av bilen, forklarte du meg forskjellen på mygg og knott: Myggen suger bare litt blod, mens knotten faktisk tar en liten "jafs" av huden og kjøttet ditt. Derfor, sa du, hvis mange nok knott setter seg på halsen din og tar seg en jafs, vil hodet til slutt bare henge og dingle etter ei lita skinnfille!
Bildøre ble åpnet ut mot rasteplassen, og for små barneøyne så det ut som det var en enorm sverm av knott som kom ut av skogen med kurs for det nye byttet som hadde ankommet. Til alt hell var rasteplassen stor, og gikk i en slags runding, så det som skjedde var at maten ble inntatt løpende! Svermen med knott og andre fælsligheter fulgte tett baketter, mens vi løp runde for runde, og hver gang vi passerte "startstreken" (les: campingbordet der du og mamma stod og så på oss løpe som gale) ropte vi ut hva vi ville ha på neste brødskive. Jeg tipper det var litt av et syn!

Da det gikk opp for meg at du blir 60 år i dag, slo det meg at nå er du 3 ganger så gammel som meg. Jeg har vel alltid visst at jeg har gamle foreldre i forhold til vennene mine, men jeg har aldri lagt merke til det selv. Du er jo ikke akkurat skral til beins når du klatrer opp i trærne i USA, eller stiv og støl når du herjer rundt med barnebarna. Du hadde sikkert spilt Old Boys-fotball mye lenger, dersom ikke karrieren brått hadde tatt slutt med en fotballsko som flyttet litt på kneskåla di. Noen vil kanskje si at det må være rart for meg å ha en så "gammel" pappa. Men jeg har på den måten fått mye glede av all erfaringen du har hatt med deg fra nummer en, to, tre og fire (barn, ikke koner)!

Det var alltid stor stas da du kom hjem fra turene til USA og skulle pakke ut av kofferten. Hva hadde du med til oss? "Amerika-tyggis", blinkesko, stilige T-skjorter - du traff blink hver gang. Vi ble gatas helter med en pappa som hadde vært i "Amer'ka"! Og helten, det har du alltid vært, og det er du fremdeles. Det var alltid stort for oss å få lov til å komme på besøk til deg på kontoret da vi var små. Det er fremdeles uforståelig hvor mye du vet om alt mulig. Det vil alltid være stort for meg å være datteren din.

Det jeg egentlig vil si, er vel dette: Alle burde hatt en pappa som deg! Jeg er utrolig glad i deg, selv om jeg kanskje ikke alltid sier det med ord. Du har betydd mer for meg enn du kanskje er klar over. Å få ha slike foreldre som du og mamma har vært og fremdeles er, er ikke en selvfølge, og jeg er utrolig takknemlig for dere begge!

Siden jeg omtrent har en tradisjon med å skrive et vers eller to til deg til bursdagen din, følger det så klart med ett her også.

Et glimt i øyet
Et smil om munnen
God på utsiden
God på bunnen
Flink med oss barna
Flink til det meste
Kjære pappa
- Du er den beste!

Internettklem oversendes herved som substitutt frem til påske. Gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad i deg, og jeg håper du får en fin dag, og en fin feiring til helga. Varme hilsener fra "lillejenta" di, Rebekka.

Nedtur - bokstavelig talt!

2008-01-16T11:17:00.000+01:00

Som sagt, så skrevet, og opplevd. Det går virkelig opp og ned - bokstavelig talt - fra dag til dag.
I dag gikk det ned. På rumpa, ned en glatt, isete bakke. AU!
Vi så bussen komme, og måtte småløpe opp en bakke som ikke var noe problem å løpe opp i går (og det var mildvær i natt). I dag var det derimot et lite problem, for plutselig lå jeg langflat. Men jeg ble ikke liggende, neida, jeg gled helt ned til bunnen igjen. Så dermed var hele venstre side av både bukse og jakke meget skitten og passe våt. Men jeg hadde ikke tid til å sitte der og synes synd på meg selv, jeg måtte opp igjen, løpe opp bakken (uten å falle denne gangen, heldigvis), og forte meg inn på bussen.

Etter å ha sittet på forelesning om organisk kjemi i to timer, kunne jeg heldigvis forte meg til bussholdeplassen og ta en buss hjem. Så nå sitter jeg i leiligheten, med ren, tørr bukse, og gjør opp status. Dongeribuksa må dessverre kastes, og det er utrolig surt. Den var ikke engang et halvt år gammel, og en av to yndlingsbukser! Men det ble naturligvis et hull/en rift ca midt på rumpa, men ikke så midt på at det går an å sy på en lapp. Det er dessuten ganske langt, så jeg tror ikke jeg hadde funnet en lapp som passet, heller.

Men det gikk ikke bare hull på buksa, men også på selve rumpa! Så nå gjør det vondt å sitte, hipp hurra! Og om et par timer skal jeg ned igjen på skolen for å ha to timer matteforelesning. Men for å se det fra den lyse siden, så får jeg sittet hjemme og hatt meg lunsj her. Da kan jeg koke meg en kopp te hvis jeg vil, og bruke litt lenger tid på å spise. Og dessuten: Heldigvis er det salg for tiden! :-)

Opp og ned og opp og ned og...

2008-01-15T16:50:00.000+01:00

Jeg har i det siste merket at livet går veldig i bølgedaler. Før helga følte jeg meg passe demotivert for absolutt alt, fordi alt virket som det gikk imot meg. Nå, derimot, har det meste ordnet seg, og livet er ganske mye lysere! Kurt har "allerede" fått godkjent stipendsøknaden sin, så nå må vi bare vente på at pengene skal komme inn på konto. I tillegg ordnet det seg med bytte av labplass, og etter litt tull med noen øvingstimer er timeplanen nå på plass. Dessuten har vi kjøpt oss printer, og jeg har utrolig nok fått meg høretelefoner til iPoden min som ikke skurrer! Life is good!

Åja, og barbermaskina jeg stod opp kl 0600 for å kjøpe på nyttårssalget på Elkjøp kom omsider inn på lager, og vi fikk den hit i posten i dag. Det er en fancy greie som egentlig kostet 15-1600 kr, men kun 600 på salg :-D
Slike ting liker vi, og nå var det sannelig på tide. Kurt fant nettopp ut at han har ikke barbert seg i 2008... Så han er virkelig vakker, for å si det sånn. Den gamle barbermaskina tok kvelden rett før jul, mens han fremdeles hadde barten igjen. Dessverre fikk jeg hverken tatt bilde eller i det hele tatt sett det antageligvis noe spesielle synet, for han knabba bare en annen barbermaskin for å "get the job done". Kanskje jeg skal bruke barbermaskinen på ham en stille natt, og bare la en bartestripe være igjen, så jeg kan se hvordan det så ut. Han ville ikke en gang gi meg en beskrivelse, så da får han igjen... :-P

Jeg har nok en gang falt hodestups pladask for det franske språket, nå som jeg har det som perspektivemne (ikke spør) dette halvåret. Og det er så GØY! Vi snakker faktisk fransk! Og vi lærer ting! Jeg synes bare det er synd at vi ikke har dobbelt så mange forelesninger i uka... Neste uke begynner labøvelser og andre øvinger i både kjemi, fransk og matte, så da er det slutt på "slaraffenlivet" det har vært så langt etter jul. Jeg gleder meg på en måte, men på en annen måte tror jeg det blir mye vanskeligere enn i fjor høst. Vi har mer pensum, mer ukjent pensum, og vanskeligere skrevet pensum. Jeg vil ikke si at det er vanskeligere pensum, for alt er lett når man kan det, og jeg vet ikke ennå hvor enkelt det er å lære seg. Det er et godt utbredt rykte om at organisk kjemi er grusomt vanskelig og at labene varer utrolig lenge og er skikkelig stress å skrive rapport fra, men vi får inderlig håpe at det kun er sant for "de dårligste", og at jeg ikke er blant dem...

NTNU er forresten det universitetet med de smarteste elevene i landet, ifølge Adresseavisa. Les selv her: http://www.adressa.no/student/article1010814.ece
Det er så klart morsomt å lese slike artikler når jeg går på NTNU selv, jeg føler meg plutselig både smartere og dummere på en gang. Smartere fordi jeg kom jo inn! Dummere fordi jeg begynner å skjønne at alle de andre som kom inn og går sammen med meg faktisk er minst like flinke som meg... Men jeg sier bare til meg selv at det har veldig mye med motivasjon og innsats å gjøre, og ikke bare "talent". Så det vil si... at jeg sliter... Ihvertfall akkurat nå har jeg skremmende lite tiltakslyst, jeg skylder på hva som helst for å slippe å lese, selv om det jo kun skader meg (og Kurt, indirekte).

Jeg driver og "planlegger" (les: drømmer om) en tur til London i sommer med Kurt, som en slags erstatning for den bryllupsreisen vi aldri dro på, i håp om at det vil hjelpe å ha noe å se frem til. Men neida. Nå er jeg bare enda mer demotivert, fordi vi vet begge to at vi burde jobbe stort sett hele sommerferien, for å ha litt penger i bakhånd. Men foreløpig lever jeg i håpet.
Det kan nemlig ingen ta fra meg!

Meeeeeeeeeer feeeeeeeeeeerieeeeeeee!

2008-01-11T10:50:00.000+01:00

...Så var jula plutselig over, og jeg sitter igjen på skolebenken... Nå har Kurt også begynt, han skal ha et halvårig realfagskurs. Han venter fremdeles i spenning på at lånekassa skal ferdigbehandle søknaden hans om stipend, han måtte jo sende ny søknad siden han byttet lærested. "Forventet behandlingstid: 7 uker", dvs at vi kan vente oss svar først i februar! Og frem til da skal vi betale husleie, NRK-lisens (ser ikke på NRK, hører ikke på radio - grrrrr! Få det heller med i andre skatter og avgifter, gi meg ikke en ekstra regning på det!), sikkert telefonregning, strømregning, pluss diverse utgifter av ymse slag. Det gikk blant annet godt og vel 4000,- for at begge to skulle få bøkene vi trenger til dette halvåret... Utrolig kjedelig!

Jeg har kjøpt meg molekylbyggesett, for alle anbefalte det til organisk kjemi. Det er ganske gøy å drive og bygge, men akkurat i løpet av den første uka føler jeg ikke at det har vært spesielt nyttig, men det kommer visstnok etterhvert. Får satse på det.

I går ble jeg direkte drittsur. På mandag kveld bestilte vi togbilletter (vi skal hjem i påska, hurra!), måtte ut med 1100,- for to studenter frem og tilbake. Reisetid til sammen to hele dager... I går, torsdag, fikk jeg mail fra SAS. Tilbud! Reis innen sør-Norge for fra 349,- per vei! Jeg gikk inn og søkte, og hvis vi hadde flydd samme dagene vi skal ta tog, hadde vi fått mye mer tid hjemme, og hatt utrooooolig mye kortere reisetid. Pris: 1800,-! Verd å betale 350,- per person for å være mye mer hjemme og ha enormt mye kortere reise? Ja. Mulig å avbestille togbilletter? Nei. Må vi da ta tog likevel? Ja. Var det plass på komfort så vi kan få strøm til pc for å ha underholdning på en 14-timers (minst) togreise? Ikke hele veien... Hurra? Nei.

Og nå i dag fikk jeg høre at jeg er satt opp til å ha laboratorieøvelser i kjemi på mandag ettermiddag, men da kan jeg ikke, for da har jeg forelesninger i fransk. Eneste dagen jeg har mulighet til å ha lab, er tirsdag, men ingen vil bytte med meg. Det er ikke det at de ikke kan ha mandag, men de er bare så fornøyd med å ha tirsdag, for de fleste har fri på mandag dersom de ikke har lab da. Så det vil i korte trekk si at jeg sliter, for vi må klare å få byttet på egen hånd. Dette skal jeg snakke med en fyr om NUH! så jeg håper at det ordner seg... Hvis ikke må jeg kanskje prøve å få byttet noen andre øvingstimer så det kanskje går an å ha lab på fredag, men jeg tror ikke noen vil bytte da heller... Vi får se...
Wish me luck!

2007-11-19T19:32:00.000+01:00

Nå er livet plutselig ganske mye bedre her i Trondheim! For et par dager siden fikk Kurt beskjed om at han har kommet inn på realfagskurset han skal gå på her i Trondheim på HiST, og i tillegg ble kjøkkenvifta fikset i dag! Den har ikke fungert, og han som var her i dag har vært innom fire-fem ganger, men det har alltid vært noe galt. Enten har vifta kortslutta, eller så har det manglet en del, eller et eller annet har gått galt hver gang. Så endelig, i dag var han oppe på taket, for det viser seg at det er ørten avtrekk der oppe, og vårt hadde stoppet. Så han måtte teste hvert eneste for å finne ut om det var vårt. Det var selvfølgelig det siste han sjekket, men omsider fikk han liv i det, så nå funker det! Endelig slipper vi matos i hele leiligheten når vi lager middag :-)

Eneste nedturen er at jeg hadde planlagt å stå opp tidlig i dag for å lese selv om jeg har fri, men da alarmen ringte skrudde jeg av. Skulle bare massere tinningene bittelitt fordi det verket litt, og plutselig hadde det gått nesten tre timer... Og verken i hodet har ennå ikke gitt seg, og det er jo hyggelig...

Har spilt litt Super Mario Galaxy, men etterhvert kom det en bane der jeg bare fikk mer skallebank, så nå sitter jeg og diller på nettet. Vet ikke hvor bra det er, men jeg klarer neppe å slå av med det første... :-P

En liten oppdatering

2007-11-14T12:29:00.000+01:00

I skrivende stund sitter jeg på en av lesesalene på Gløshaugen og surfer på nettet mens jeg egentlig skriver siste labrapport før jul. Etter å ha vært innom facebook, mail, osv, havnet jeg på en blogg hvor jeg så en link til min egen blogg, og tenkte "oi, jeg har en blogg, ja!"... Jeg har alltid vært dårlig til å skrive dagbok, og jeg har ikke tenkt å plage noen med de tåpelige tankene jeg av og til kunne finne på å skrive ned i en dagbok, men jeg tenkte jeg skulle skrive litt likevel.

I går fikk jeg en liten aha-opplevelse da Kurt spurte om det var lenge til vi skulle "hjem" til jul. (Det er forresten veldig rart å ha tre forskjellige "hjem" å forholde seg til: Hjem til Lyngdal, hjem til Farsund, hjem til Trondheim... Men uansett!) Jeg kunne fortelle ham at på søndag er det en måned til vi reiser (med nattog, hurra...). Da fikk jeg et lettere anfall av eksamensangst, for jeg kom "plutselig" på at før den tid skal jeg ha tre eksamener, og den ene er om to uker fra i morgen! Og har vi begynt å lese....? Tja, du får tro pent om meg, kanskje det hjelper ;-)

Men men... Eksamenene er i KJ1000, EXPH0001 og MA0001... Kjemien skal nok gå greit, vil jeg tro, og kanskje ex.phil., alt etter oppgavene. Har funnet ut at Descartes er ikke så verst, men jeg har ennå en oppgave igjen å skrive der... Matten er en historie for seg selv. Kan ha noe med at læreren er "noe" spesiell, og gir totalt snodige oppgaver som ikke ligner noe gitt tidligere til prøver og eksamener, visstnok. Hyggelig... I kjemien kan vi regne gjennom oppgaver fra tidligere år, så ligger vi godt an, det liker vi :-) Selv om vi må kunne ørten hundre formler, symboler, utregninger, tall, definisjoner, osv, osv, osv utenat. Heldigvis har jeg hatt kjemi fra før, og kan en god del av dem :-)

Senere i dag skal jeg forresten bidra til vitenskapelig forskning! Noe som heter Face Study, et prosjekt av en masterstudent ved NTNU i samarbeid med diverse forskningsstasjoner i både Nederland og Portugal, har "headhuntet" meg til å være forsøksperson. Jeg var inne for litt over en uke siden, da tok de bilde av meg, scannet hånda mi, og fikk litt bakgrunnsinfo (og jeg fikk snop, nam nam!). I dag skal jeg se på bilder og "gi karakter", tror jeg, men jeg er ikke 100% sikker, så det kan bli spennende. Som takk for hjelpen får jeg gratis kinobillett :-)
Og det er jo sårt tiltrengt, ettersom stipendet kommer....i morgen... :-P
Jaja, det kommer alltid tider der det er litt trangt, og billetten gjelder visst et helt år, så "det ska itj stå på det, sjø"!

Huff, nå skriver jeg altfor langt mens jeg burde skrive ferdig rapporten... Har fri i morgen, og da gidder jeg ikke å gå 40min hver vei til og fra skolen bare for å levere en rapport! Da sitter jeg heller igjen litt i ettermiddag for å bli ferdig og få levert. Så kan morgendagen vies fullt og helt til... Sa noen eksamenslesing...? Tja...

Vel overstått og vel så det

2007-09-22T17:09:00.000+02:00

Nå har det blitt en stund siden jeg har skrevet noe her, men jeg har altså blitt godt gift!

Det var en helt fantastisk dag!!!
Jeg måtte til frisøren med meg selv, kjolen og tilbehøret kl. 11, og der var jeg til jeg skulle i kirka. Egentlig veldig greit, for da slapp jeg at mamma stresset meg opp, eller at alle skulle typisk spørre "hvordan føler du deg nå?". For fakta er at jeg kan ikke si at jeg følte noe spesielt da jeg satt i stolen hos frisøren. Jeg følte så klart at dette var en veldig spesiell dag, men utover det, var alt normalt. Ingen særlige sommerfugler i forhold til dagene før, ingen panikkangst og tanker om å leke "Runaway Bride". Bare én spesiell ting: Jeg klarte ikke la være å smile :-)

Da jeg var ferdig hos frisøren, kom søstra mi og hentet meg, for å kjøre meg til kirka. Vi var veeeeeldig tidlig ute, og kjørte først rundt kirka og så et par jenter som var passe nysgjerrige og så ut til å ha veldig lyst til å komme bort og kikke inn. Men de ventet til de fikk se meg i kirka :-)

Vi så Kurt og forloveren gå seg en tur på kirkegården, og da sa søstra mi: "Han har misforstått helt! Han skal jo sitte inne og være nervøs og lure på om du kommer!" (Hun hadde friket ham ut med skrekkhistorier om bryllup der bruden ikke kom, der hun ble syk, der alt gikk galt, osv, osv, osv... Og så var han så rolig at han klarte å stå på beina? Nei, fy skam...

Da klokka nærmet seg 15.00 kjørte vi rundt igjen, til "rett" side av kirka. Da vi så at de fleste hadde gått inn, våget vi oss ut av bilen og inn i våpenhuset. Der stod det x antall barn og voksne og ventet spent, for å være brudepiker/-svenner (og foreldrene, for å roe dem ned...) for tante og onkel. Jeg klarte fremdeles ikke å la være å smile, men ut fra bilder tatt der i våpenhuset, ser jeg at smilet er veeeeldig spent, og jeg husker at jeg gledet meg utrolig mye til å se Kurt, og ikke minst til at han skulle se meg!

Klokkene ringte, dørene ble åpnet, musikken begynte, barna begynte å gå, og jeg kom inn sist, ledsaget av pappa. Da kjente jeg at smilet stivnet, jeg var nødt til å holde det fast for ikke å gråte. Jeg tenkte bare "jeg kan ikke gråte, jeg kan ikke gråte, jeg kan ikke gråte..." og fortsatte å smile. Jeg var bare så lykkelig over å se Kurt stå der fremme og vente på meg, høre musikken, se alle som var kommet for å "myse", se familie og venner trenge seg frem for å ta bilder, at jeg følte jeg svevde inn på en sky. Omsider svevde jeg helt frem, og Kurt tok imot meg og geleidet meg til stolen min og vi fikk satt oss ned. Utrolig greit, egentlig, det at alle alltid venter på bruden :-)

Vielsen var som en drøm. Alt gikk som det skal, og jeg klarte å overraske Kurt totalt med å lese et dikt jeg hadde skrevet til ham rett etter forbønnen. Han ble litt forfjamset da jeg sa han bare skulle sette seg, og tok en mikrofon og begynte å lese. Etterpå var det veldig mange som kommenterte at det var modig gjort, men jeg hadde psyket meg opp siden før han fridde :-D
Jeg skrev det først som et tulle-dikt på "super-nynorsk" for å muntre ham opp, men så omskrev jeg det til bokmål, og bestemte meg at han ikke skulle få høre det før vi var gift!

Etter vielsen bar det ut til Befalsmessa på Lista flystasjon for en ganske heftig og effektiv fotosession (med problemer - takk og pris for venninner med kjærester med tøffe kameraer!) i nyyyydelig vær, omtrent eneste lørdag med så fint vær mellom 09.06 og 04.08 i sommer... Fantastisk heldige! Så det var mye moro ute etter middagen, blant annet "loppala" og polonese på plenen og ellers rundt på området. Alle barna kunne være ute og sparke ball også, så alt var helt perfekt!

Under maten gledet jeg meg veldig til å høre Kurts tale, for han hadde gruet seg til den siden han fridde... Men den var helt utrolig nydelig, og da jeg fant manuset da vi flyttet nordover, begynte jeg å gråte, for det var så fint. Jeg holdt også en tale til ham, siden jeg ikke er så innmari tradisjonell av meg. Men jeg skrev sang i tillegg, da... Liker å skrive :-)

Mot slutten av dagen (dvs rundt kl 2 på natta), da de fleste hadde gått, forlot vi også "åstedet", trøtte men fornøyde, og satte kursen mot Rosfjord der et hotellrom lokket på oss. Det var helt utrolig bare å få lov til å si god natt, slippe å si adjø, men kunne legge seg inntil Kurt, og at han var det første jeg så neste morgen... Jeg kommer garantert IKKE til å savne å ta farvel hver kveld! Frokosten ble naturligvis inntatt til sengs, den ble levert på døren :-) Herlig service!

Det var nesten litt rart å kle på seg vanlig tøy, og gå ut i verden som mann og kone, men utrolig flott også. Vite at nå er jeg hans, og han min, og slik skal det alltid være!

Slik var den aller mest fantastiske og det nærmeste jeg kommer en totalt perfekt dag i mitt liv.
Og de sier jo at "resten er historie", men jeg sier heller at resten er vår historie, som vi får lov til å skape sammen hver eneste dag, for resten av våre liv sammen...

Jeg gleder meg!

Tre dager igjen!

2007-06-20T12:05:00.000+02:00

Jeg har hatt første mareritt om bryllupet, der var jeg 90 min for sent ute til frisøren, men ingen hadde sagt det til meg, og da jeg skulle vaske meg i full fart, så jeg at jeg hadde glemt å barbere meg under armene og på leggene, og da jeg så meg i speilet, tenkte jeg bare "søren, jeg har glemt å ta skjegget også!" Utrolig morsomt da jeg våknet, for da måtte jeg kjenne etter om jeg var skjeggete på kinnene...

Men ellers er mer og mer på plass nå.
Jeg har ryddet meg ut av rommet mitt (fy søren så tomt det ble, og FY SØREN så mye rot jeg hadde der!!!!), pakket ting i esker og merket dem, alt etter hvor de skal etter bryllupet. Noen skal direkte til Trondheim, andre skal innom Farsund først.

I kveld skal vi øve, og da skal brudesvennen fra min side treffe alle fra Kurts side, og vi finner ut om han egentlig tør dette... Kan bli interessant. Alle på Kurts side, særlig jentene, har gledet seg i nesten et år, så det kan også bli veldig interessant :-D

Kun kort tid igjen!

2007-06-12T14:47:00.000+02:00

Nå nærmer sankthansaften seg med stormskritt, og ting faller mer og mer på plass.
- Brudekjolen er ferdig tilpasset, hentet og plassert der den skal stå i fred for nysgjerrig forlovede.
- Dress til ham er funnet (den er forresten helt fantastisk nydelig!!!!!), hentet og der den skal være.
- Blomster er bestilt, både til bukett, kirke og festlokale.
- Øving i kirka med både foreldre, forlovere og brudepiker/-svenner er avtalt.
- Rød løper er skaffet (ikke lang nok, men men...).
- Organist er skaffet og har fått salmene vi vil ha.
- Solist har begynt å bli nervøs :-)
- Sang fra meg til Kurt er ferdig, og ellers er de fleste andre også klare, tror jeg.
- Forloveren til Kurt holder på å fikse sammen sanghefte og program til vielsen (det er også i boks).

...det meste er rett og slett på plass.

Det mamma stresser med, er småting, sånn som å få meg helt ut av rommet, osv.
Jeg er egentlig helt rolig. Mamma stresser nok for fire, så da gidder ikke jeg å stresse. Selv om mange stresser rett før bryllupet, vil jeg at også denne tiden skal være en tid vi kan nyte nå og se tilbake på med glede.

For glede meg, ja det gjør jeg! :-)

Vååååååååår i lufta! Og det blir VÅR vår :-)

2007-05-16T11:19:00.000+02:00

På dialekt ville jeg heller sagt at det blir "åkkas vår", det betyr altså vår vår :-)
For det blir det virkelig. Min og Kurts vår. For vi skal bruke våren vår til å planlegge ferdig bryllup, gjøre leiligheten til vår leilighet med ting, tang og bilder. Jeg må kjøpe meg en tang, tror jeg da...

Dessuten, med dette deilige været er det fantastisk å være ung og føle seg nyforelska igjen. Gå turer på stranda og se på solnedgangen, spise is i Alléen (sentrum), og bare glede seg vilt til sankthansaften! Da er det no more frøken Stavrum, men fru Rebekka Stavrum Hoholm.

Jeg klarer nemlig ikke å gi slipp på etternavnet mitt, i og med at det er ganske sjeldent, og er en veldig stor del av meg. Likevel vil jeg ta Kurts navn, for det synes jeg er en veldig fin måte å understreke at jeg er bare hans, samtidig som jeg føler det erklærer enda tydeligere at jeg vil at dette skal vare livet ut. Navn er ikke noe jeg skifter ofte, og jeg har tenkt å beholde både navn og mann "til døden skiller oss". Skjønt, navnet får jeg vel med meg på gravstøtta, og mannen i nabograven, vil jeg tro. Så det kan jo diskuteres hvor mye vi egentlig skilles. Dessuten ses vi jo igjen i himmelen, når den tid kommer. Der vil vi ikke være gift, men det vil nok ikke by på problemer, siden det tross alt er himmelen vi snakker om!

Jeg er forresten litt irritert på folk som på ramme alvor sier at det høres veldig kjedelig ut i himmelen, og sier at de heller vil til helvete, for der skal de spille kort og drikke øl.
Seriøst!
Greit, himmelen har et typisk rykte på seg som et sted der hvite engler flagrer rundt og spiller harpe, menneskene synger salmer, steker vafler og plukker blomster. Hvem sier at det er sånn? Jo, de som liker harpespill, salmer, vafler og blomster.
Jeg har egentlig ingen spesiell formening om hvordan jeg tror det vil bli i himmelen, bortsett fra "overmåte godt". Det er et uttrykk jeg synes dekker det meste. Jeg vet bare at det står om gater av gull i Bibelen, og det er nok for meg å vite, i tillegg til "overmåte godt". Da kan det rett og slett ikke bli bedre, uansett hva jeg liker her på jorden.

For å ta et teit eksempel (jeg er veldig flink på dem): Hvis du hele ditt liv bare har spist to ting: Ertesuppe hver eneste ukedag, og levergryte hver søndag, tipper jeg du synes levergryte er ganske godt. Det hadde ihvertfall jeg syntes. Tenk deg videre at du plutselig en dag flyttet til et annet land, og ble introdusert for pizza. Du nekter selvfølgelig å smake, for ingenting kan være bedre enn levergryte!

Hvis du skjønte hvor jeg ville hen, var det altså til det at her på jorden har vi på en måte bare ertesuppe og levergryte. Det er greit nok, og vi klarer oss jo sånn tålig. Men vi har noe så usannsynlig mye bedre i vente! Vi har pizza i fleng! Hvis vi bare tør smake...

Vååååååååårt hus blir et veldig, veldig, veldig fint hus!

2007-05-15T12:38:00.000+02:00

Nå er eksamenen til Kurt over, og det er mulig å tenke på andre ting igjen... Så nå har de siste dagene gått med til å flytte ting fra rommet hans til leiligheten vi skal dele fra bryllupet til vi flytter. Diskusjonene har naturlig nok allerede meldt seg; hva skal kastes, hva skal tas vare på, hva skal lagres, hva skal settes frem, og hvor skal ting stå er bare noen av utfordringene. Men vi tar ting litt på sikt og er logiske mennesker begge to, så det går stort sett bra. Foreløpig ser leiligheten slik ut:

Kjøkken: Egentlig klart til bruk, med både tallerkener, glass, kopper, noen gryter, bestikk, osv.
Mangler zalo eller noe i den duren, og kunne hatt ei steikepanne...

Stue: Sofa, lenestol, et lite bord, TV, Wii, PS2, hyller med DVDer, spill og bøker, litt pynt.
Mangler bilder!!!!!!!

Bad: Håndklær, shampo&såpe, dassrull, tannkost, tannkrem, osv.
Mangler ikke noe spesielt.

Soverom: 1 seng, og det er stort sett det. Et klesskap som foreløpig er tomt.
Mangler klær i skapet og lys! Er ikke lampe i taket, må få hengt opp noe lysende på veggen... Gjerne noen bilder der også.

Gang: Skap til å ha yttertøy i.
Mangler yttertøy i skapet...

Bod: Tom.
Mangler alt.

Det er ganske moro å flytte ting, men jeg gruer meg litt til å rydde rommet mitt helt tomt. Det kommer til å bli veldig, veldig rart. Men jeg vil jo at det skal være 100% innflyttingsklart etter bryllupet, slik at vi slipper å tenke på det i tillegg da. Så jeg gleder meg, selv om det nok blir litt stress.

For det er en utrolig kul følelse å flytte inn i noe som ikke bare er MITT, men VÅRT!

Eksamenstid for fullt... men ikke for meg :-)

2007-05-09T10:44:00.000+02:00

Nå er det blitt mai måned, og de fleste på min alder begynner vel å kjenne nervene for eksamener og andre styggedommer på kroppen. Men ikke jeg. Jeg har nemlig kun én eksamen i år, og det er en muntlig som vil ta ca 15 min, og det er strykprosent på 0,00. Så jeg er egentlig ganske rolig.
Men min kjære er nok ikke like rolig, han sitter nemlig nettopp NÅ og har eksamen i 2MX som privatist... Og jeg, som priste meg lykkelig for to år siden da jeg var ferdig med matte, har vært "privatlærer" for ham i et par måneder, og nå er det bare en deilig følelse av utrolig lettelse.
Nå er det over! Nå kan ingen av oss gjøre noe hverken fra eller til, nå ligger det i sensors hender om han skal komme inn i Trondheim eller ikke...

Utrolig herlig å ikke kunne gjøre noe mer med det, men også skikkelig frustrerende, siden jeg ofte vil fikse absolutt alt selv. Hvis jeg kunne, hadde jeg tatt eksamen for Kurt, til og med...

Men nå er jeg fri som fuglen, slipper å tenke mer matte på alvorlig lenge, håper jeg, og kan slappe sånn tålig av, ihvertfall. Deilig!!!

Så nå driver jeg og samler bilder jeg skal fremkalle. Moro med bilder, det er fascinerende hvor mange minner som får plass på et lite bilde!

SINT KOPP!!!

2007-04-14T13:39:00.000+02:00

Dette utbruddet har jeg hørt noen ganger i dag...
Det har seg sånn at vi her hjemme sitter barnevakt for mine to helskjønne nevøer. Men grunnet en meget nervøs far når det gjelder kryp- og flygedyr, er de like engstelige selv. Så med en gang de ser noe krype er det "sint kopp" - sint edderkopp, og når noe flyr er det bier, uansett. Måtte fjerne en edderkopp som var så liten at jeg knapt så den. Hvis ikke, kunne de ikke leke med den bilen de hadde sett den på!

Det er moro med småunger, særlig når de er så herlige som disse to. De er to og snart fire år gamle, og prater nærmest hull i hodet på oss - og vi er vant til å prate for oss, tro meg! Av og til må storebror "tolke" for lillebror, for han snakker ikke alltid like forståelig... :-)

I dag gikk vi en tur til "sentrum" med dem, der de fikk både softis og hver sin ball - en med Spiderman og en med Batman. Postman Pat og Ole Brum ble for pinglete for storebror når lillebror valgte Spiderman!

Nå er det på tide å spise litt, leke litt mer, og så kommer Kurt så vi får trent i dag også. Prøver å trene tre ganger i uka, og det har så langt gått veldig bra. Må finne igjen formen vi ikke har sett siden vi var like små som nevøene mine... Dessuten er det utrolig nok GØY å trene etterhvert, for jeg merker faktisk forskjell etter under en måneds trening! Yeah, baby! :-D

Nattlige tanker

2007-04-10T03:57:00.000+02:00

Det er rart, men av og til fungerer hjernen best når den egentlig burde sovet og hvilt seg litt. Kanskje filtrene slås av, jeg vet ikke. Men noen av de kreative, filosofiske kranene åpner seg, og jeg får skrivekløe og trang til å uttrykke meg.

Mange driver stadig og spør og graver hvorfor jeg vil gifte meg så tidlig, hvordan jeg vet at han er den rette, hvordan alt vil bli, hvor vi skal bo, hvordan jeg kan være så rolig for dette, osv. For å svare på litt av dette:

- Jeg vil gifte meg "tidlig" fordi jeg allerede har kjent ham i over tre år, vært sammen med ham i over 2,5 år, og kan ikke tenke meg et liv uten ham. Vi har fått et så fantastisk forhold at jeg føler at han er en del av meg og jeg en del av ham. Selv om vi ser hverandre ofte, føles det som om en del av meg mangler når han ikke er i nærheten. Det svarer vel egentlig litt på hvordan jeg vet at han er den rette også.

- Jeg er forresten ufattelig lei av de som sitter og venter på at "mr. right" skal dukke opp, og så ser de ikke at kanskje han er rett foran nesa på dem! Jeg tror at du kan bestemme deg om noen skal være den rette for deg eller ikke. Hvis du lar det bygge på følelser hele tiden, må du nesten garantert skilles flere ganger i løpet av kort tid. Men hvis du bestemmer deg for at selv om han ikke er perfekt, elsker du ham slik han er, er glad i ham ikke fordi men på tross av, og ønsker å være trofast mot ham uansett hva eller hvem som måtte krysse din vei. Jeg er ikke så naiv at jeg tror at jeg aldri vil få følelser for en annen mann, tvert imot. I det siste har jeg truffet ufattelig mange herlige gutter jeg gjerne kunne vært interessert i hvis jeg var singel. Men jeg er ikke det. Og jeg har valgt å være trofast, og da er jeg det. Om jeg vil angre på det en gang? Det vet jeg jo ikke. Kanskje. Men jeg tviler på det.

- Hvordan alt vil bli, hvor vi skal bo, osv, aner jeg ikke! Men hvem har hele livet planlagt før de fyller 20? Ikke jeg, ihvertfall! Men tenk så heldig jeg er, som skal få lov til å planlegge alt sammen med min kjære mann :-)

- Jeg er så rolig litt fordi jeg ikke helt har skjønt at dette faktisk skjer, det er ikke en ønskedrøm. Men også fordi jeg har vært klar for dette siden lenge før han fridde. Jeg har bare visst dypt inne i meg at det ville bli oss to, og har hatt gooooood tid på meg til å venne meg til tanken.

Jeg vet at det ikke alltid vil være røde roser og hvetebrødsdager - hallo! Vi har allerede rukket både å krangle så busta fyker og vel så det, sloss og gråte oss tomme for tårer. Likevel blir vi bare mer og mer sikre på at det er dette vi vil. For det at vi faktisk tør å krangle, tør å ta ting opp og tør å jobbe oss gjennom det, er noen av kvalitetene som vil gjøre at dette forholdet vil vare. Det vil nok, som de fleste forhold, være turbulent til tider, men så lenge vi ikke bare kaster oss ut av flyet ved første antydning til skjelving, men samarbeider om å trekke i roret for å unngå krasjlanding, har jeg virkelig tro på oss!

Ellers ville jeg ikke giftet meg...

"We all wear masks, metaphorically speaking..."

2007-04-10T02:12:00.000+02:00

Jeg synes alltid det er litt vanskelig å finne ut hvor mye jeg skal skrive og ikke skrive på nettet...
Noen steder føler jeg at ingen kommer til å finne ut hvem jeg er - der er jeg gjerne dønn ærlig med meg selv og andre. Andre steder tror jeg at noen kan kjenne meg igjen - der er jeg litt mer forsiktig. Og så er det steder som dette, der jeg legger ut bilde og greier... Her er jeg "meg selv" - dvs den masken jeg har laget av meg selv.

For jeg har en maske. Den bestemmer hva jeg sier, hva jeg gjør, hvordan jeg reagerer, osv. Ikke slik at jeg har så ufattelig mye å skjule, ikke mer enn andre, ihvertfall. Men det er bare så utrolig mye lettere av og til å si noe annet enn det du mener, gjøre noe annet enn det du burde, og bare late som om du er en annen enn den du egentlig er.

Jeg mener, hvem har ikke gjort seg litt mer interessant i en samtale, påberopt seg mer erfaring, holdt inne en sviende (men ærlig) kommentar om en annens utseende eller prestasjoner? Lista er lang over ting vi gjør, uten egentlig å tenke over om vi mener det eller ikke. Det blir en vane, nærmest en del av underbevisstheten vår. "Deg kjenner jeg ikke, nå må jeg gi et best mulig inntrykk slik at du blir interessert i meg." "Vi er venner, så du vet litt om meg, men det meste vil jeg ha for meg selv." "Du er bestevennen min. Vi kan gråte og le sammen. Enkelte svakheter vet du om, men noen er bare mine." "Kjære deg, kan du hjelpe meg? Jeg sliter, og da er det herlig å kunne dele bekymringer og gleder med en kjæreste/forlovede/ektefelle."

Forskjellige mennesker vi har forskjellige relasjoner til får se forskjellige sider av den vi egentlig er. Jo nærmere de står, jo mer får de se. Eller er det omvendt? Kanskje. Av og til. Noen ganger vil vi skåne de nærmeste for de største problemene våre, og det kan kanskje være minst like godt å få pratet med noen totalt utenforstående, en fremmed? Da er det ikke så nødvendig å holde masken, samtidig som du slipper å holde tilbake følelser, hemninger og meninger. Du kan si akkurat det du mener, for personen du betror deg til, har ingenting med saken å gjøre, og vil kanskje glemme deg dagen etterpå? Kanskje litt brutalt, men kanskje også litt befriende?

Å ha noen man kan "tømme tanken" til, tror jeg er sunt. Å kunne få ut frustrasjoner, sorger og omtrent depresjoner, men også få dele gleden over andre ting. Gleden blir dobbelt så stor når den deles, sies det. Mon tro om ikke det er noe i det ordtaket, selv om det kanskje er eldre enn (mange av) dere som leser dette?

Jeg har funnet ut at jeg har tenkt mye på blant annet dette med masker i det siste, og ser hele tiden for meg den fyren som er på TV i "The Mask", han fyren som sier "we all wear masks, metaphorically speaking". Jeg har flere ganger tenkt at det må være deilig å få lov til å være en helt annen en kveld om ikke annet. Men så tar jeg meg selv i å tenke; vet jeg egentlig selv hvem jeg er? Jeg er Rebekka, jeg er 19 år, og jeg ser sånn og slik ut, har mine egne interesser... Men har jeg egentlig det?

Hvor mye har jeg valgt selv, og hvor mye har samfunnet, foreldre og venner bestemt? Hadde jeg gått allmenn hvis ikke tre av fire eldre søsken gjorde det? Hadde jeg tatt matte hvis jeg hadde hatt en annen lærer i det på ungdomsskolen? Hadde jeg gått på pianotimer uten at foreldrene foreslo det? Hadde jeg hatt de samme fritidsinteressene med andre venner? Hadde jeg vært den samme da?

Jeg tror ikke det. Vi lærer jo stadig mer om hvor mye samfunn, arv og utvikling preger mennesker, både fysisk, psykisk og sosialt sett. Så hvilken del av meg er MEG? Hvor mange masker har jeg? Hva er masker, og hva er "the real deal"? Vil jeg noengang bli så godt kjent med meg selv at jeg merker forskjellen? ER det en forskjell? Er dette litt for dype tanker for en (altfor) sen mandags kveld?
Jeg tror det...

Bryllupsforberedelser så langt

2007-03-21T10:46:00.000+01:00

Nå er kirka booket, organist ordnet, solosanger plukket inn og program så godt som klart. Dermed er egentlig nesten alt praktisk i kirka i boks. Jeg har kjøpt meg utrolig fin brudekjole - på salg av alle ting... Det er visstnok en designerkjole av ei som ble kåret til "designer of the year" to år på rad for ikke lenge siden, og kjolen kostet egentlig 20 000,-... Så kommer lille, heldige Rebekka på besøk i butikken, og da er den satt ned på supersalg til 4 000,-!!! Så da får det heller koste et par tusen (ca) å tilpasse den litt, med å fjerne litt her, legge opp eller ned litt der, osv. (Kan ikke skrive hvordan den ser ut, i tilfelle Kurt snubler over bloggen. Han skal ikke vite noe...)

I tillegg til at kirkeplanene er ordnet, har vi fått tak i festlokale, og det er bare utrolig flott der! (Hvis noen lurer på hvor det er, er det bare å spørre, jeg gidder ikke legge det ut her...)

Det som stort sett mangler, er klær til Kurt, brudebukett og pynt i kirka. Ellers ordner stort sett foreldrene til brudepiker og -svenner med klær til dem, så det trenger ikke vi stresse med. Det blir forresten en del av dem... 4 gutter og 4 jenter! Så det blir et langt tog foran meg :-)

Det blir i det hele tatt en god del unger, ca 20 under 18 år, tror jeg. Men det blir bare litt festlig med litt liv, så slipper vi at det blir så høytidelig at det blir stivt og unaturlig å le, omtrent...
Totalt sett blir vi ca 70 til middag og 80 til kaffe, tror jeg, hvis alle svarer ja. Jeg håper virkelig at tante i Frankrike klarer å lokke med seg onkel, for han har ennå ikke sett Kurt...
Jeg får bare sende dem flere mailer på fransk for å smiske litt :-)

Åja, det var sant...

2007-03-20T14:35:00.000+01:00

Jeg hadde rent glemt at jeg hadde en blogg, før noe spurte om jeg hadde.
Tre år siden sist her, altså...

Siden den gang har det skjedd alvorlig mye. Bortsett fra at skolegangen har gått sin gang og blitt avsluttet (ihvertfall VGS), går jeg på bibelskolen i Grimstad og er utplassert som ettåring i menigheten "min" her i Lyngdal.
Jeg så i den gamle profilen min at det stod at jeg kanskje hadde kjæreste snart, og at jeg skrev det i juli 2004. Jeg kunne ikke hatt mer rett, for jeg fikk meg kjæreste 28. juli 04, han fridde til meg 22.juli 06, og vi skal gifte oss 23.juni 07! Så det var en utrolig kort oppsummering av de tre årene...

To be continued...

Krangling på nettet

2004-07-22T13:44:00.000+02:00

I dag sitter jeg og krangler på et diskusjonsforum igjen. Jeg diskuterer en del der, spesielt om kristendom. De prøver å sette meg fast, og klarer det av og til. Men jeg tenker bare på en sang jeg har hørt der de synger "de innrømmer svakhet, det er deres styrke" om kristne. Da får jeg nytt mot, og ser senere at andre har kommet med utfyllende svar for meg. Herlig å kunne være med i et fellesskap der vi utfyller hverandre. Ingen er like heldigvis, tenk hvor kjedelig det hadde blitt!

Blogg, ja...

2004-07-21T21:53:00.000+02:00

Jaha, så nå har jeg fått meg blogg. Får håpe jeg klarer å bruke denne, for dagbøker blir det aldri noe av...
Akkurat nå har jeg ikke tid til å skrive noe, men det blir sikkert noe senere.